Ut på tur

2011-09-22T12:29:00.001+02:00

Jeg holder ikke denne bloggen oppdatert lenger. Ser at de fleste har flyttet over til den nye. Alt blir nå kjørt videre på :

http://karejohansenblogg.blogspot.com/

Kåre

Sommerferie.

2011-08-14T23:45:00.000+02:00

Det er ikke bare mine planer for fotografering som går litt på skeive, men også mange av de tingene jeg hadde planer om å gjøre i sommer ble ikke innfridd. Først kansellerte vi en tur inn i Svartdalen, i Jotunheimen, for det var regn og atter regn og snø på toppene.
Fisketuren til Verdal gikk som planlagt, men mye fisk ble det ikke. Kun nok til et måltid. Det lille vi fikk, fikk vi på flueoter. Kan vel ikke forvente noe annet når det er vindstille, sol fra klar himmel og temperaturen lå mellom 20 og 25 grader hele tiden.

Det gjorde at det ble mer tid til å se etter de gule bærene. Bærene var godt modne, men det var ikke mange av dem der vi var. Måtte gå et par timer pr liter, så det ble noen timer på de trønderske myrer i solsteiken. Godt det ikke var mye mygg,

Jeg fikk nok tid til å prøve 28 - 300 mm linsa på turen. Forsøkte meg både på litt landskap og fuglefotografering.

Jeg synes objektivet er et fint å ha med seg på tur. 300 mm er litt kort for fuglefotografering, så det ble mange timer på magen i strandsonen før jeg fikk denne på et par meters hold. Synes at autofokusen er for treg så fuglene kan ikke bevege seg for fort skal den henge med. Om ikke fisket gav stort utbytte, så var det en fin tur!

Etter Trøndelag så var det ei uke på Beitostølen, med beising av hytta og litt annet forefallende arbeid som sto på planen. Der hadde jeg hele fotosekken, så det ble noe tid til foto. Da jeg kuttet gresset under fuglemateren kom det for dagen masse frø. Pilfink, grønnfink og ekorn satte tydelig pris på matfatet.

Ekornet er en samler, så han løp frem og tilbake til forskjellige lagringsplasser. En av disse lå tydeligvis i nærheten av enden på skigarden. Ikke lett å få skarpe bilder av den krabaten i farta mellom stolpene.

En morgen da jeg stod opp og tittet ut gjennom soveværelsesvinduet så jeg en rev rett inn i øynene. Den forsvant fort. Den karen har jeg ikke bilder av, så hvorfor ikke forsøke samme trikset som andre har benyttet, pølsebiter. Jeg slo opp et lite telt, spredde en del pølsebiter utover og la meg til å vente. Det var ikke noen rev som kom, men ....

Det ble altså ingen bilder av rev eller noen revunger.

Så langt i sommer har jeg ikke brukt mye tid på makro. Synes dette er vanskelig.

Overlater til leseren å bedømme resultatet. Det er med dette som med alt annet, man må jobbe med motivet og beherske teknikken for å få bra resultater.

Orkelsjøen nok en gang.

2011-07-18T17:01:00.002+02:00

Da jeg var ved Orkelsjøen i forbindelse med Kristi Himmelfartshelgen, fikk jeg lyst til å komme tilbake for å få med meg noe av aktiviteten til fuglene etter at ungene var klekket. Det ble denne helga, 15 juli, og jeg må innrømme at mye var forskjellig. Nesten ingen fugletittere var oppom, derimot hadde hyttefolket overtatt. Ungene badet på stranda til vadefuglene hver kveld, og fedrene gikk fram og tilbake på stranda og dro oter. Været var imidlertid bra, så det var tross alt ei fin helg.

Når det gjaldt foto hadde jeg forsøkt å følge rådene til de som er mer erfarne enn meg, planlegg hva du vil ta bilde av! Jeg ønsket å bruke fotoflåten min for å ta bilder av storlom og vadere, og så ønsket jeg bilder av fugl som matet unger med insekter. Slik gikk det ikke. Så langt er min erfaring at det er viktigere å kunne improvisere enn å følge planen. Det er også klart at jeg måtte jobbe mye mer for bildene nå enn tidlig på våren. Det var ikke lett å komme på skuddhold av de voksne fuglene når ungene er så store at de hadde forlatt redet og blir matet i den ene busken en gang og så et annet sted neste gang. Uansett, her er et lite knippe av det jeg har beholdt av det som var på brikka.

Etter å ha slått opp teltet om kvelden forsøkte jeg meg på noen motlysbilder i fjæra. Den som kom var bare ei temmikksnipe så det ble resultatet den kvelden. Den gikk dessverre litt for høyt opp til å få den i bølgesprut. Det ble bare fuktete steiner som laget refleksen.

På vollen mellom hyttene hadde jeg håpet på blåstrupe, men den så jeg knapt i området. I stedet fikk jeg en sivspurv med nebbet fullt av insekter, og ei lerke. Fine motiver, men ikke det jeg hadde planlagt der og da. Det ble en sivspurv, ikke noen dårlig erstatning det!

Etter å ha fått dette på brikka var det bare å innta horisontalen, en øl og så klar for neste morgen. Da gikk jeg gikk opp til stedet hvor jeg hadde tatt bilder av lappspurven. Ingen lappspurv, men jeg fikk en heilo og ei heipipelerke innenfor rimelig skuddhold.

Formiddagen var over, så litt mat, og deretter skulle jeg forsøke å få noen flere bilder av boltitten. Den gang ei, heller ikke den var å finne på samme sted som i juni, men det ble mer heilo og steinskvett.

(Dette bildet er tatt med 600 mm mens bildet over er tatt med 1,4 converter. Jeg synes det siste er klart skarpere. Skulle vært artig å gjøre en sammenligning av hva som gir best resultat, cropping eller converter.)

Planen fungerte ikke, så på veien tilbake stoppet jeg for å se etter myrhauken. Etter en kort tur mot fjelltoppen og varden hadde jeg begge sirklende over meg og da trakk jeg meg fort tilbake. Ville la dem være i fred.

På veien ned kom jeg imidlertid over mange blåstruper og igjen flere heipipelerker. Da gikk det noen timer igjen, og så var den dagen gått. Nok en overraskelse, på veien tilbake til bilen fikk jeg øye på noen svømmeniper i en liten myrpytt.

Jeg kan vel ikke klage på resultatet av helgens fototur.

Lofoten, ikke bare midnattsol.

2011-07-11T21:16:00.000+02:00

Så er første uke av årets sommerferie over. Vi hadde leid bil og rorbu i Henningsvær for en uke. Kunstgallerier, fiskevær, natur og midnattssol sto på programmet.

Jeg hadde med meg kameraet og håpet at det skulle bli litt tid til å fotografere fugler også, ikke bare ta standard feriebilder. Litt fikk jeg i hvertfall med meg. Informasjon om steder som var verdt å forsøke seg på fant jeg i Guide til Norges fugleliv og så fikk jeg noen tips fra Jon Olav Larsen. Det var kjekt å få med seg noen lokale tips.

Det jeg var mest fornøyd med, var at jeg fant et vann med storlom, og der kom jeg på skuddhold uten å bruke kamo. Jeg lå flat i timesvis og må innrømme at det ikke er lett å håndtere 600 mm på frihånd med lavt standpunkt. Mye som gikk i søppelbøtta, men det ble tross alt noe igjen som passerte.

Paret hadde to unger som ble passet godt på. De var ikke langt fra en av foreldrene noen gang. Det virket som om føden besto av noen små kryp som de plukket i vannet og så var det fisk fra sjøen, som ikke var langt unna. Skal jeg tippe så var det en tur hvert 45 min i snitt, men på natta lå de og "sov" inne i sivet.

Jeg fikk til litt panorering. Lukketiden her var 1/250 sek. Skulle gjerne ha kommet lenger opp, men da må det nok mer øvelse til.

En morgen jeg lå flat på steinen min kom hele familien svømmende helt inn på nærgrensa av objektivet. Artig å se denne fuglen på så nært hold.

Jeg kunne ikke la fristelsen gå fra meg, måtte bli med på havørnsafari. Nær Henningsvær holder det til tre par, og alle fikk ei sild hver. Ikke mye å skryte av for en fotograf, men artig tross alt. Det var masse galt, fisken ble kastet ut uten at man tok hensyn til lys, stupvinkel eller bakgrunn. Bedre hos Ole Martin som vet hva han holder på med.

Ute på Eggum fant jeg et heipipelerkepar som hadde unger ett eller annet sted i enga med markblomster. De hadde ett eller to stopp på vei til ungene, noe som passet bra for meg. Fikk ikke tid til å lete etter andre arter der, men det var tydelig et sted som stod omtalt i utenlandske guidebøker. Parkeringsplassen var full av bobiler med turister som skulle se midnattsola.

Oppe på Austvågøy fant jeg ei strand som hadde bra med fugl på fjære sjø. Fikk en dag der, men da bommet jeg litt på floa. Det var tydelig mer liv ved fjære sjø.

Sandlo og rødstilk og myrsnipe kom på skuddhold etter hvert. I løpet av en dag kan man få med seg diverse arter.

Snart sommerferie.

2011-06-22T23:17:00.000+02:00

Vi er kommet til St.Hans og sola snur. Det går mot en ny høst og vinter igjen, men først skal vi ha noen uker med sommer. (Får vi håpe.) Det blir nok en del fotografering, men de tyngste objektivene blir litt mindre brukt. Får heller bære på telt, fiskestang eller breutstyr.

Det er noen uker siden jeg var ved Østensjøvannet, så jeg tok meg en kveldstur for å finne ut om det var noen av den nye generasjonen toppdykkere å se. Jeg så ingen av den sorten verken bak eller på ryggen til en av foreldrene, men et svanepar og ei sothøne med unger. Det ble i hvertfall noen bilder i kveldslyset.

En hissigpropp skal hindre grågåsa fra å komme i nærheten av de søte små¨.

Jeg fant en horndykker i en av kanalene mellom alt det grønne. Et helt annet miljø enn tidlig på våren.

Etter noen timers venting var det bare å begi seg hjemover.

GOD SOMMER!!!!!!!!!!!

Lappugle

2011-06-18T10:17:00.000+02:00

Turen gikk videre og neste stopp var Østersund hos Gøran. Vi tok kontakt da vi passerte Åre for å få henvist plass og være i stand til å starte med lyset neste morgen. Det var ikke slik det skulle bli. Gøran informerte oss om at det ikke hadde noen hensikt å begynne fotograferingen før ut på ettermiddagen når fuglene ble aktive.
Vi fant oss derfor en teltplass på siden av en skogsvei laaangt innover. Da var det bare å ta det med ro neste morgen og treffe Gøran på ettermiddagen som avtalt. Kl 1400 var vi klar med kameraene. Hunnen satt i ei gammel furu og kneppet. Dette var ikke normal oppførsel, ble vi fortalt. Han viste ikke hva som hadde forårsaket endringen.

Vi fikk noen portretter og etter et par timer syntes vi at det var nok bilder av ugla på forskjellige kvister. Må innrømme at det er en majestetisk fugl og det er imponerende hvordan den beveger seg hurtig mellom trærne uten å lage en eneste lyd.

Ungene satt i redet. Det skulle være fire stykker av dem, men til å begynne med så vi en som satt på kanten og noe nede i redet som ikke var mulig å telle. Den største ungen hadde nok ikke lang tid igjen i redet.

Gøran hadde laget en sitteplass for en fotograf ca fem meter over bakken. Det vil si i passe avstand fra redet og litt høyere enn det, slik at fotovinkelen stemte også i forhold til kveldssola. Vi byttet på å sitte i "stolen" og hadde økter på en time. Det var greit nok i den kalde vinden å komme ned og få seg noe varmt å drikke innimellom.
Timene gikk uten at noe skjedde. Skulle ikke ungene ha mat?
Ikke mye til fotoøkt mente vi. Da klokken passerte ni på kvelden, begynte vi å diskutere om vi skulle brekke av før ti. Da klokken passerte halv ti, hørte jeg noen nye lyder og antok at det var hannen som lokket på hunnen. Mellom trærne fikk jeg øye på han med ei rotte i nebbet.

Dette ville vi få med oss og ikke mange minuttene etter så beveget han seg og landet på redet. Det var rart å se hvor fort det hele gikk.

Fascinerende å se at den minste ungen fikk rotta og det var ikke lange tiden den brukte på å få den ned. Nå visste vi at dagens forestilling var over. Det var bare å pakke sammen utstyret, kjøre tilbake til Orkelsjøen, bruke noen timer på foto der før kursen ble satt mot heimen.
De nederste bildene et tatt med ISO 12.800. Så høyt har ikke jeg dratt den tidligere.

Spurvugle

2011-06-12T17:18:00.000+02:00

Etter Orkelsjøen gikk turen videre nordover mot Levanger. Da vi passerte Trondheim, var det slutt på godværet, regnbygene var ganske tette og himmelen grå. I Levanger var det hest på menyen, som en del av jubileet, men vi valgte pizza. Etter kveldens varme måltid møtte vi Terje som tok oss frem til stedet vi parkerte, og så var det var bare å slå opp lavoen så fort som mulig mellom skurene for å unngå å bli våte. Vi skulle være klare til foto kl 0400 neste morgen.

Neste morgen regnet det i bøtter og spann og lyset var ikke som forventet, ingen grunn til å forlate soveposen som planlagt. Et par timer senere var vi imidlertid i gang. Hunnen kom ut og hentet byttet fra hannen omtrent en gang i timen. Da var det bare å løpe etter og finne henne på en eller annen kvist, knipse i vei og så henge med så lenge hun var ute av reiret.

Håpet var at hun valgte kvister eller greiner som var lavt nede slik at billedvinkelen ikke ble håpløs. Noen ganger fikk vi ønsket oppfylt, andre ganger ikke. Det som har vært mitt ønske lenge, er å få fotografert overleveringen av byttet. Normalt skjer det høyt oppe i tretoppene, 10 - 20 meter oppe, Det er derfor nesten ikke mulig å se. Ingen regel uten unntak, denne gangen fikk vi festet hendelsen på brikka og det skjedde bare fire fem meter over bakkenivå. Dagen ble reddet.

Terje hadde, sin vane tro, vært bortom med en termos kaffe og noen boller fra nærmeste bensinstasjon. Etter en trivelig prat takker vi for bevertningen, og han går mot bilen. Terje kommer ikke mange metrene før han stopper og ser seg omkring, han hører hannens kallerop. Kort etter er han lokalisert og vi kommer oss i posisjon med kameraene. Vi er klare i tide og rekker å forevige hendelsen. Tror ikke det er nødvendig med flere kommentarer, dere får nyte serien.

Dette byttet tok knapt et minutt. Så bar det rett til redet og ungene fikk det de ventet på. Et par timer senere dukket hun opp i hullet med restene av måltidet. Ikke mye annet enn fjær og føtter igjen av rødstrupen.

Vi forsøkte resten av dagen å få til en lignende serie, men den gang ei. Ikke mulig! Byttet var mus og overleveringen skjedde høyt oppe som vanlig. Vi klarte knapt nok å se hvor det foregikk og lang fra ta noen bilder av det. Kan ikke si annet enn at vi hadde flaks! (Takket være Terjes observasjonsevne.) Resten av dagen ble det bare bilder av ugla på kvist. Tema med variasjoner.

Ikke så lett å være kreativ med disse små fuglene. Legger ved et litt uvanlig bilde for moro skyld.

Vi holdt på til til i sekstiden før vi pakket utstyret sammen og satte oss i bilen igjen for å forevige ei langt større ugle, lappugle, hos Gøran.

Orkelsjøen

2011-06-07T22:36:00.000+02:00

Det ble en langhelg med fotografering, fire dager i forbindelse med Himmelspretten.Planen var en dag ved Orkelsjøen i Oppdal kommune, en dag med spurvugle hos Terje Kollås og en kveld med lappugle hos Gøran i Østersund for så å returnere igjen via Orkelsjøen til Asker. 1800 km på en helg ble mange timer i bil, men det var verdt det.

Ved ankomst onsdag kveld satte vi, bror min og jeg, opp lavoen i sørenden av sjøen. Klok av skade fra mitt forrige besøk hvor teltet blåste bort mens jeg lå i det, bardunerte vi teltet godt denne gang. Med kun to på feltsenger i en lavo til 8 ble det så komfortabelt som det kan bli i telt. Temperaturen falt ned til noen få blå på natta, så det var litt kjølig i sommerpose og uten lange underbukser.

Det ble masse tid til å fange snipene til brikka, de var villige til tross for at vinden var ganske frisk hele tiden. Syntes det ble litt artige bilder med skum og snø som bakgrunn for vadefuglene. Svømmesnipa uteble de timene jeg lå på stranda. Så den så vidt, men fikk den ikke på skuddhold verken med riktig avstand eller vinkel. Better luck next time!

Sandlo, D3s, 600 mm f4,0 / 1/1000 sek - f 4,0 ISO 1250

Rødstilk, D3s, 600 mm f4,0 / 1/500 sek - f 5,0 ISO 200

Klarte også å få noen bilder av snipene med lav vinkel på land. Det er ikke bare på juledekorasjonene reinlav gjør seg.

Temmincksnipe, D3s, 600 mm f4,0 / 1/500 sek - f 5,0 ISO 200

Lappspurv, D3s, 600 mm f4,0 / 1/3200 sek - f 5,0 ISO 200

Endene var ikke lett å komme på hold av, ikke som i Østensjøvannet. Etter flere timer på magen i fjæra, var jeg så heldig at et par arter kom på skuddhold. Jeg var litt overrasket over å se at noen allerede har fått frem unger, mens andre lå på redet og ruget.

Havelle, D3s, 600 mm f4,0 / 1/640 sek - f 4,0 ISO 200

Sjøorre, D3s, 600 mm f4,0 / 1/160 sek - f 7,1 ISO 3200

Storlom, D3s, 600 mm f4,0 + 2x conv / 1/2500 sek - f 8,0 ISO 1250

Synes resultatet med 2x converteren ble bra. (Bildet er beskårett til ca 50%)

Småfuglene var ikke lette å få på kvist, De likte seg helst nede i buskaset når vinden, i følge yr, skulle være ca 9 m/sek. Med litt ekstra jobbing fikk jeg tatt noen arter på kvist. De beste resultatene kom nok på morgenkvisten rett etter soloppgang. Litt trøtt etter å ha kjørt hele natta, men sove kan man gjøre om dagen.

Løvsanger, D3s, 600 mm f4,0 / 1/800 sek - f 5,0 ISO 200

Sivspurv, D3s, 600 mm f4,0+ 1,4 conv / 1/400 sek - f 5,6 ISO 1250

Gulerle, D3s, 600 mm f4,0 + 1,4 conv/ 1/200 sek - f 5,6 ISO 1000

Blåstrupe, D3s, 600 mm f4,0 + 1,4 conv/ 1/1600 sek - f 5,6 ISO 1000

???, D3s, 600 mm f4,0 + 1,4 conv/ 1/250 sek - f 5,6 ISO 1000

Noen likte imidlertid vinden, ternene. Ikke lette å følge i flukt, men noen bilder traff rimlig bra. Ikke lett med en 600 mm.

Rødnebbterne, D3s, 600 mm f4,0 / 1/320 sek - f 4,0 ISO 200

Søndagen på vei hjem, gikk vi noen timer inn i fjellet for å finne Boltitt og Fjellerke. Lerka kom vi ikke på hold av, men jeg fant et boltittpar på veien ned. Tillitsfull som den er, gikk det greit å få noen bilder på noen få meters hold,

Boltitt, D3s, 600 mm f4,0 + 1,4 conv/ 1/400 sek - f 11,0 ISO 500

Neste stopp blir hos Terje i Levanger med Spurvugla.

Spiradammen i Asker

2011-05-29T21:36:00.000+02:00

Det heter at man ikke skal gå over bekken etter vann. Denne helga ble turen til Hestpiggane kansellert, og da ble det sysler i heimen i stedet. Fikk meg imidlertid en liten tur ut med kameraet for å prøve det nye 600 mm objektivet.

Det ble litt ender og unger denne gangen i ettermiddagssol..

Fugler på Mallorca.

2011-05-15T21:55:00.000+02:00

Jeg skulle ha en ukes ferie på Mallorca, og siden turistbøkene beskriver S'Albufera i nærheten av Alcudia meget positivt, tok jeg med meg 500 mm linsa og teleconvertere. Litt ekstra å dra på, men jeg kunne ikke la objektivet ligge hjemme og så oppdage at det var bra muligheter uten å undersøke dem. (I det misnte, litt.)

Jeg var først innom dette våtmarksområdet på dagtid, og så en tur om kvelden og en om morgenen. Det var mindre aktivitet enn jeg hadde forventet, selv noen lokale som bodde i området uttrykte sin misnøye med forholdene den uka jeg var på besøk. Vannstanden var lav og det var for sent til å få med seg slutten av trekket nordover. Uansett ble det noen nye arter på brikka, og ennå har jeg ikke artsbestemt alt.

Det var fire fotoskjul i parken med glugger som man kunne stikke linsa ut gjennom. Fine tiltak for både fugletittere og fotografer. Jeg møtte både mange engelskmenn og tyskere foruten de lokale. Tydelig et populært sted for alle fugleinteresserte.

Foruten vadefugl var det masse småfugl. Disse hørte man uten problem, men å få dem i fokus var langt fra enkelt. De satt sjeldent rolig lenge. Ble bare et par arter denne gangen.

Jeg kjøpte meg en lokal guidebok for fugler. Den hadde opplysninger om alle steder og arter som man kunne finne på øya. Det skal være nesten 340 arter innom øya årlig hvorav 110 arter hekker der, Nok å ta av for en fugletitter! Jeg forsøkte et par andre steder, Mortitx og Formentorhalvøya. På disse turene kom jeg kun på hold av den halvtamme "villgjeita" og en småfugl, ikke mye å sammenligne med fiskeørn, sorte gribber og falker som i følge boka skal holde til i disse områdene.

Ser ut til at Mallorca er et bra sted å dra for å fotografere, men jeg tror at man bør være der tidligere på året mens fuglene tar seg en pause på veien nordover og det kreves selvsagt mer tid. En fin tur tross alt.

Orrhaneleik i Våler.

2011-05-05T22:06:00.000+02:00

Også i år skulle jeg på orrhaneleik hos Torbjørn og Bård i Våler. Jeg ønsket meg "hønseuka" for å få bilder som er forskjellig fra de jeg tok i fjor. Første natta på leiken ble tidlig i påsken med mye vind, men ellers bra værmelding.

På veien opp til leiken var all snøen borte og isen på del lille tjernet hadde begynt å smelte. Våren var flere uker tidligere i år. Første morgen kom ingen høner så hanene var det ikke mye fart i, gikk stort sett rundt og bruste med fjærene og spiste litt av og til. Ikke mye actionfotografering av dette.

På den lille øya var det bare en hane i år. Han passet på territoriet sitt og ingen andre våget seg ut til han. Det ble bare brusing med fjærene.

Andre natta var det masse liv i gryspillet, men hva kan man gjøre med det, ikke mye fotolys. Jeg lå og ventet på sola og lyset. De som hadde fulgt bedre med enn meg hadde sett tre høner og mente at det hadde vært parring. Det gikk jeg glipp av!

Heller ikke denne morgenen ble det noe særlig til liv mens det var fotolys. Eneste variasjonen var ei gluttsnipe som blandet seg med hanene. De brydde seg ikke mye om den.

Det eneste livet den andre morgenen var en unghane som forsøkte seg. Hver gang han kom inn på leiken, slo alle "gamlekara" seg sammen og jaget han bort.

Så dette året ble det med noen nye artsbilder. Må nok vente ett år til på neste sjanse!

Sothøner.

2011-05-02T22:41:00.000+02:00

Sothøner er det også masse av i Østensjøvannet. De holder seg mye inne i sivet, vanskelig å få gode bilder av dem. Når man sitter i timesvis, er det imidlertid mulig å knipse dem når de våger seg ut på åpent vann.

Må si at det virker som om disse fuglene har temperament, krangler ofte med naboen og lar maken får gjennomgå. Det er vel slik det skal være?

Etter alle parringene, gikk hannen ut i vannet over hodet på høna. Så var det enten å la henne få litt mer "juling" eller så var det å jage naboen. Aktiviteten var på topp hele tiden. Underholdende å sitte og se på er det i hvertfall.

Nå begynner årets vegetasjon å komme opp, så tiden for de helt lave vinklene er snart over for i år.

Toppdykker i Østensjøvannet.

2011-04-27T22:20:00.000+02:00

Mange har sagt at jeg burde benytte meg av fotomulighetene ved Østensjøvannet. Etter denne påsken må jeg inrømme at kommentarene har vært riktige. Siden det ble lite skiturer på fjellet, har jeg benyttet anledningen mellom hagestell og andre hjemlige sysler. Det har blitt mange bilder som ikke får plass i ett innlegg, så mer kommer ettersom jeg får jobbet meg gjennom filene.

Får ta en ting av gangen, først ut blir en serie av toppdykkeren. Det er vel ikke så mye tekst som er nødvendig, men jeg kan tilføye at etter syv åtte dager med fotografering mellom fire og seks timer på hver økt, har det vært varierte lysforhold og mange ulike situasjoner som er foreviget.

Det var både kurtisering, bygging av rede og parring i påskeuka. Jeg oppdaget ett horndykkerpar som bygde rede så vidt synlig fra land. Poseringen for kameraet ble ikke bestandig riktig under, men i et par omganger lå hunnen med hode riktig veien.

Det hele begynner med litt kurtisering hvor begge dykker og kommer opp med litt "gress" og så må man danse litt.

Både på morgen og kveld hadde vinden en tendens til å spakne, så da var det bra muligheter til noe speiling. Ikke bestandig kom artene på skuddhold når jeg ønsket det, men det var bare å bruke tid så bød muligheten seg. Fisking var en ennå mer problemfylt øvelse, så det får jeg nok stri mer med. Tross alt artig å se hvordan den kom opp med fangsten og hvor lett og fort den skled ned.

Det kommer mer etter denne påskehelgens fotoaktiviteter. Det er vår i fuglenes verden og det er ikke jeg den eneste som har fått med meg. Overraskende mange naturfotografer var å finne vedØstensjøvannet.

Våren er kommet!

2011-04-19T21:53:00.000+02:00

Hjem fra Finnmark etter en kort tur på fire dager, og all snøen er borte fra hagen. Løkblomstene forsøker å komme opp, men rådyrene forsyner seg av det grønne. Blåveis og hvitveis får i hvertfallstå i fred i skogen like ved, så det får man bare nyte i fullt monn.

Nå er det bare å henge i stroppen skal man få med det som skjer i naturen. April og mai blir hektiske! Skal forsøke å holde bloggen oppdatert, men det kan nok bli noe forsinkelser.

GOD PÅSKE!!!!!!!!

Ekkerøya

2011-04-14T23:10:00.000+02:00

På veien til og fra Hornøya var Duy og jeg innom Ekkerøya og Vadsø for å se om vi kunne få noen bilder av praktærfugl og stellerand. Det fikk vi ikke, men det var masse av fjæreplytt som gikk i fjæra. Den fulgte vannkanten, opp og ned i fjæra med floa. Noen ganger traff vi på enkeltfugler som var fotogene, mens andre ganger da det var mange sammen var det ikke så lett å komme nært innpå.
Jeg vil ha bildene fra lav vinkel så det blir ofte å ligge på magen og vri hodet i de underligste vinkler for å kunne se gjennom søkeren. Denne gangen lå jeg i en liten dam, og sjøvann kom inn i bukselomma med telefonen. Det var slutten på den telefonen. Alt har sin pris!

Hornøya i april

2011-04-09T22:55:00.000+02:00

Dette var andre turen min på Hornøya, denne gangen sammen med andre fotografer. Planen var å dra nytte av det vekslende vårværet for å få en annen type bilder enn de man får om sommeren. Fuglene på snø og i snøvær var det jeg ønsket meg.
Vi fikk fuglene på snø, men ikke den snøbygen jeg hadde håpet på. Det ble imidlertid både vind og regn så det holdt, og nordlyset passerte for dem som sov på natta. Jeg tror Bjarne Riesto var den eneste som fikk det med seg, han var smart nok til å sette ut kameraet for natta.
Vi gikk opp og ned bakkene med alt fotoutstyret fra daggry til solnedgang så det ble også litt trim ut av det hele. Det luktet både svette og fugleskit av oss, men hva betydde det, vi luktet alle likt: Ikke noe problem.

Lunden var på plass allerede og da blir det alltid noen bilder av den i flukt, denne gang uten fisk. Krykkja i gang med sine luftkamper, men det ble det ikke noen bra bilder av for min del. Våren var med andre ord i annmars også her nord.

Den store overraskelsen denne helga ble serien under, lunder i kamp.

Dette var en serie jeg aldri hadde drømt. Heller ikke visste jeg at lunden var så aggresiv. Har alltid sett på den som en fredelig og tillitsfull fugl. Så feil kan man ta!

Må nok tilbake neste vår for å se om det blir skikkelig snøvær. For de som ikke har vært sålangt nord så kan jeg på det varmeste anbefale en tur til Øst-Finnmark. Det er massevis av arter og masse motiver fra nå og ut over sommeren. Dette er en turistattraksjon de lokale aktørene bør være flinkere til å utnytte. Jeg synes det er feil at Finnature og andre arrangerer turer til området, mens de lokale er fraværende. Bjarne har allerede satt opp datoer for to Workshopper neste år. Flere søringer burde gripe sjansen, synes jeg!

Østensjøvannet.

2011-04-06T23:12:00.000+02:00

Jeg tok meg en kvelsdtur med en bærepose full av brødbiter opp til Østensjøvannet. Rådyr og pippipper i hagen får nå greie seg uten.
Isen hadde begynt å gå, og fuglene var ikke så hissige som i vinter, men innholdet gikk unna.
Etterpå la jeg meg ned en times tid og ventet på om noe skulle skje i kvelsdsola. Våren er på vei og selv krykkja og skarven på Hornøya har begynt kurtisen og samling av redematerialer.

Det så ut til å bli en kveld uten noe spesielt, men den gang ei. Jeg lå og fulgte noen Kanadagjess i søkeren og fikk noen greie artsbilder, og litt "vasking",

Plutselig oppdaget jeg at ei gås gikk til angrep på en annen, men der tok jeg feil. Det var nok noe helt annet som foregikk. Den stakkars gåsa fikk seg en brutal dukkert, hun ble duppet under gang på gang.

Skulle nok ha hatt noe annet enn en 500 på denne serien, men det er ikke så ofte man får med seg noe slikt. Steggen var i hvertfall fornøyd etterpå.

Skjeggmeis i Vestfold

2011-03-21T22:29:00.000+01:00

Denne helgens fotoaktiviteter ble en kort biltur til Vestfold sammen med Kim og Duy for å fotografere sjeggmeis og landskap siden det skulle være fullmåne.

Første stopp ble Tønsberg hvor en flokk med sjeggmeis hadde overvinteret i sivskogen. Etter litt rekognosering og en prat med noen som var kjente i området gikk vi ut i "sivskogen". Vi fant oss hver vår åpning og ventet. Fuglene var det intet problem å høre, men de var vanskelig å få øye på. De holdt seg inne mellom stråene og beveget seg hele tiden rundt omkring. Autofokus på kameraet var bare å slå av, så det var en utfordring å finne dem i søkeren og klare å stille inn objektivet slik at fuglen ble skarp. Noen bilder klarte jeg å ta på lørdag.

Det var noen som satt mer i ro og som det var lettere å få bilde av gjennom all "sivskogen"

Siden det var fullmåne og værmeldingen var bra, dro vi ned til Verdens Ende for å se på solnedgangen og at månen kom opp. Vi kom dit en time før solnedgang, så det var rimelig med tid til å finne oss en plass med bra utsikt både vest- og østover.Greit nok at det var litt mer skyer enn det værmannen hadde spådd, men det var ikke særlig fart i dem. Ingen duse skyer på tross av lukketider på 30 sek

Etter å ha fått foreviget både solnedgangen og at månen kom opp, satte vi kursen mot bilen i mørket. Det var ikke helt enkelt siden det var bare Kim som hadde husket å ta med seg lykt. Tilbake ved veien på Verdens Ende kunne vi ikke la være å forevige minnesmerket. Måneskinnet gjorde silhuetten spesiell, og vi synes det var en litt artig vri med månen i kurven.

Søndag morgen var det igjen tilbake til Tønsberg for annet forsøk på skjeggmeisen. Jeg fikk nesten ingen bilder på tross av at den gikk mellom bena på meg til tider. Den gikk på bakken mellom alle stråene. Dårlig lys og umulig å fokusere.

Søndag ettermiddag dro vi ned til Mølen, men der møtte havtåka og en frisk vind oss. Vi så både sanglerke, snøspurv og en del andre arter som vi godt kunne brukt tid på, men det gikk ikke å få noen av dem på "skuddhold". Solnedgang blir det ikke i slikt vær, så det var bare å sette nesa hjemover. Det har tross alt vært ei trivelig helg og vi har blitt noen erfaringer rikere.

Snøaper i Jingokudani Yaen-Koen, Japan

2011-03-11T12:22:00.000+01:00

Første gang jeg så snøaper var i Natur og Foto som Tom Schandy hadde tatt. Disse bildene, og de han også hadde med av traner og ørn, gjorde at jeg fikk lyst til å dra dit. Japan er for mange et land langt borte og ikke lett å komme til, men jeg reiser flere ganger i året til den delen av verden i forbindelse med jobben. Så for meg var det en liten avstikker på en forretningsreise og å ta med kamera sekken.

I følge Yr skulle det være fem blå og litt snøvær, i grunnen bra forhold til å fotografere apene i uten at fotografen frøs for mye. Jeg hadde tatt med meg ull undertøy og gode støvler for ikke å fryse. Ankom Shibu Onsen fredag kveld direkte fra Norge. Det var bare å sjekke inn på en riokan, japansk type hotel hvor alt er som i "gamle" dager, spise middag på rommet og så ta et bad på japansk vis. Her vasker man seg først og så setter man seg ned i bassenget hvor vannet er så varmt at man ofte må bruke lang tid for å senke sitt legeme ned i. Da er det bare å sitte så lenge man klarer. Man blir både varm og tørst av dette. (Sover godt etterpå.)

Lørdag morgen var det en rask frokost og så bar det avgårde. 1,3km å gå fra parkeringsplassen og så var man der. Masser av apekatter rundt omkring og det var ikke helt få tilskuere heller. Mange hadde kamera av bra kvalitet, mens andre brukte mobiltelefonen. Det spilte ingen rolle, apekattene gikk mellom tilskuerne og over kameraet mitt mens jeg holdt på. Skjønner godt at dette har blitt en turistattraksjon.

Vannet holdt god temperatur. Skal jeg tippe etter å ha duppet fingerene nedi, var det nok litt over førti grader. Ikke rart at det ryker av vannet når det er noen grader under null i lufta. En konsekvens av dette var at jeg fikk problemer med dogg på linsa, bildene ble duse og etter en stund klarte ikke autofokusen å fungere. Det tok en stund før jeg skjønte sammenhengen.

Jeg ble litt fascinert av en liten unge som av og til hang på mor, men som også måtte prøve ut livet på egen hånd. Også i den "familien" var det nok av store brødre som skulle tukte de mindre.

Sesongen er i januar og februar, så jeg tenkte at begynnelsen av mars også ville være brukbart. Ønsketenkning er noe vi alle driver med, det var blitt for varmt allerede til at apene satt i poolen for å nyte det varme vannet, de gikk uti for å plukke opp kornet som ble kastet ut til dem. Resultatet ble ikke de bildene jeg hadde fantasert om, men sånn er det. Bedre lykke neste gang!

Speilinger var ikke enkelt å få til, vannet var sjeldent så flatt at det ble brukbare refleksjoner.

Når det er kaldt, pleier apene å dukke helt under. Som dere ser, skjedde dette ikke, de bare satt og plukket korn som enten fløt eller som sank på bunnen. Dammen var ikke så dyp at det var nødvendig å dukke for å få tak i maten. Så skal jeg få bilder med snø på hodet og fullstendig våte aper, må jeg tilbake en annen vinter.

Tåke i vinterland

2011-03-02T20:19:00.000+01:00

Nå er siste helgen denne "vinteren" over. I stedet for å dra i Kollen for å se på noen gå på ski, tok jeg ei helg på Beitostølen for å gå på ski selv. Været var litt spesielt, tåke og litt snø som dalte ned fra oven av og til. Landskapet ble spesielt i den dårlige sikten, alt var hvitt omtrent uten konturer. Puttet derfor kameraet i sekken for å se om det ble noen artige vintermotiver.

Jeg har ikke forsøkt meg så mye på landskapsfotografering, men synes det ble litt artig når man fikk frem ett element uten noe annet rundt omkring, muligens en antydning til noe. Det mangler i hvertfall ei rype eller en harepus, men den slags treffer man sjeldent på i løypenettet rundt Beitostølen.

Dere får vurdere resultatet og gi gjerne noen tilbakemeldinger uansett mening!

Kongeørn i Fagerlia.

2011-02-23T22:07:00.002+01:00

Dette blir tredje gang Duy og jeg prøver oss på kongeørn i vinter. Først var det i Molde i november hos Terje, hvor vi ble sittende ei hel helg og hadde havørn nede et kvarter på søndag. Kongeørn og hønsehauk så vi ikke den helga. Så ble det Tokke hvor vi hadde kongeørn nede på lørdag, mens søndag var "svart". Så nå sto det nye skjulet til Svein for tur. Hva ville helgen gi oss av bilder og muligheter. Han har et hekkende par som holder til i området og en ungfugl. Den tror Svein er resultatet av siste sommers hekking.

Vi kom opp til Værnes, ble plukket opp av Svein og så bar det oppover dalen med kun et stopp på Coop for å proviantere. 20 min med bil og så oppover gjennom skogen med snøskuter. Vel fremme var det bare å få seg litt mat, gjøre fotosekken klar og hoppe i køya for å være på plass i bua kl 0630 lørdag morgen.

Ørna hadde for vane og komme for ei fotoøkt om morgenen og ei på ettermiddagen. Denne dagen gikk ikke ting som "avtalt", den dukket ikke opp før ved lunchtider i hardt dagslys.

Som åte var det lagt ut et ferskt rådyr og en rødrev. Det var bare rødreven den gadd å bry seg om, rådyret ble bare liggende urørt.

Da reven hadde ligget ute på fredag og var halvspist, bandt vi den fast til ei rot som stakk opp av snøen slik at ørna ikke skulle dra med seg maten utenfor "skuddhold". Den lille taustumpen holdt i hvertfall gjenom dagen på tross av at ørna dro og slet i skrotten flere ganger.

Etter en time nede på åtet var den første økta over. Vi ventet forgjeves på at neste økt og kveldsmaten skulle nytes. Ungørna og maken så vi knapt i området, men skrikene hørte vi godt hele dagen. Så ved halv seks tiden var det bare å pakke sammen sakene og spasere over til den gamle jaktkoia som ligger et par hundre meter fra skjulet.

Duy liker å fyre på peisen. Noen vedkubber og det blir godt og varmt i ei så lita koie. Ønsket man seg mer romantisk stemning, vare det bare og titte ut, månen var nesten full.
Det var bare å lage litt mat og så gå til sengs slik at en var klar for søndagens hendelser.

Vi var klare ved halv sju tiden denne morgenen også, men nå var det slutt på klarværet. Tett skydekke og etter hvert tendenser til lett snødryss.

Denne dagen hadde vi fått en nyskutt rev og en århane som åte. Vi festet århanen til en tørr furukvist og la reven på et passende sted med hvit og urørt snøflate. Da dette var gjort, var det bare å komme seg inn i skjulet og vente på fotolyset.
Søndag kom ørna tidlig, før det ble lyst, og satt i underkant av en time. Fortsatt var det reven som var attraktiv, verken rådyr eller århane ble rørt.

Det var ikke lenge snøflata var "ren". Ørna nappet av pelsen på låret og siden det ikke var noe vind ble pelsdottene liggende på snøen. Etter å ha fått i seg en passe porsjon, forsvant den og ble borte til etter vi måtte begynne å skru ISOen oppover. Den kom tilbake ved femtiden.

Nå var den ikke fornøyd med å spise maten slik den ble servert, den måtte flyttes og snus litt. Om ikke annet så ble det i hvertfall noe variasjon av åtebilder.

Denne gangen fikk vi heller ikke flukt eller kampbilder. Hvor mange ganger skal jeg gidde å forsøke? Ørnebilder er jo blitt litt "harry" så hvorfor bruke så mye tid og penger på dette? Gir jeg opp før jeg er "ferdig" med motivet eller står jeg løpet ut? Skulle gjerne hatt bilder av ørna i flukt og slåsskamp. Forblir det noe jeg kun har på ønskelista? Nå er i praksis denne vinteren snart over,og så får jeg bruke resten av året til å lure på hva jeg skal gjøre neste år.

Sri Lanka, Shinharaja Rainforest.

2011-02-17T22:46:00.002+01:00

Siste dag med fotografering var i Shinharaja Rainforest, som står på UNESCO sin liste over verneverdige områder. Her skulle det være fokus på de små ting, macrofotografering.

Som vanlig var det ut før det ble lyst, og vi kom derfor ned til rangerstasjonen som første kunde. Hensikten til guiden min var at han ønsket en spesiel ranger, og for å være sikker på å få han måtte vi være først ute.

Jeg hadde min erfaring fra jungelen i Vietnam friskt i minne både med hensyn til manglende motiver og blodigler. Derfor tok jeg denne gangen med meg kun makrolinsa, og 70 - 200 mm. Denne rangeren hadde et helt annet blikk for små kryp og detaljer enn det jeg hadde erfart før. Denne lille frosken måtte han nesten stikke fingeren bort på før jeg klarte å skille den fra bladene den satt på.

Han oppdaget også noen andre småkryp for han visste så godt hvor de satt. Jeg syntes at det ikke alltid var like enkelt å få disse små krypene i riktig vinkel. Resultatet var at jeg måtte ut av stien, ned på kne eller ligge flat på magen, for at billedvinkelen og bakgrunn skulle bli ok. Det hadde sin pris, blodiglene elsket meg. Jeg vet ikke hvor mange jeg, eller rettere sagt guiden plukket av meg, men det var langt fler enn de selv fikk på sine bare ben. Det var ikke mye å bry seg om for de ble effektivt fjernet med sterkt såpevann; alternativt med urtevann. Hensikten var at de skulle slippe taket selv slik at ikke deler av kjeften skulle sitte igjen og gi infeksjon. Bena ble etter hvert ganske blodige under buksa.

Mange sopparter var spesielle, uten at jeg skal kunne utdype det noe særlig.

Det litt artige var at denne jungelhanen hadde vi hatt store problemer med å få noe godt bilde av i Yala. Hanene løp ganske fort foran bilen, og når vi stoppet opp, løp den raskt inn mellom busker og kratt. Nå kom dette eksemplaret ut av skogen og poserte villig vekk. Denne gang var det bare å legge seg flatt og knipse ivei. Dette bildet ble tatt med 120 mm brenvidde.

Denne karen kom villig ned til oss da jeg ofret matpakka mi. Loff gjorde underverker og flere individer kom raskt ned på rasteplassen. Begge disse artene er unike for Sri Lanka.

Vi fikk tatt noen flere bilder før regnværet kom brått på oss. Det var ikke regn etter norske forhold, det må heller karakteriseres som å stå under en dusj. Ikke en tørr flekk på kroppen. Godt at fotosekken holdt rimelig tett. En brå og tidlig avslutning på dagens fotografering.

Mellom skurene tok jeg et par bilder av noen blomster. Dagen ble med andre ord ganske avkortet.
Jeg vet at regnskogen har mange muligheter som jeg ikke fikk se, men jeg var i grunnen fornøyd nå.

Tilbake på lodgen var det bare en ting å gjøre, gå i dusjen og få av seg de siste iglene. Noen hadde kommet ganske høyt opp, så derfor hadde de ikke blitt oppdaget før. God og mett ser det ut til at den er blitt. Rart å tenke på, men før den begynner å suge, er den ikke større enn ei knappenål. Jeg har ikke tall på hvor mange bitt jeg hadde på kroppen, men det tok lang tid før det sluttet å blø og det klødde fælt. Neste gang bruker jeg kanskje iglesokker igjen?

Da var det bare å sette seg ned og beskue regnværet og nyte en varm kopp te / øl mens blødningen stoppet. Neste dag var det en lang biltur, vente på flyet til etter midnatt og så en lang reise hjem med mange bilder på brikkene.

Sri Lanka, Yala National Park tredje dag.

2011-02-12T11:06:00.000+01:00

Den siste dagen i Yala National Park var kommet, og jeg må inrømme at resultatet så langt ikke sto i forhold til forventningene. Det var tross alt bare en ting å gjøre, stå på. Selv guiden og sjåføren var stresset. De ønsket å levere det kundene ville ha.
Vi satte i gang med den vanlige rutinen, betalte billet, hentet den lokale ranger og kjørte innover i parken. Ruta ble lagt på de veiene hvor det var størst sansynlighet for å finne dyrene. Alle forsøkte etter beste evne å se etter leoparden uten at vi fant noen. Sjåføren brukte også mobilen aktivt og plutselig økte farten. Jeg skjønte at nå var det ting på gang, nå var det bare å holde seg fast. Fem min. senere pekte de opp i et tre og der lå dyret!

Nå hadde jeg i hvertfall fått sett og tatt bilder av arten to ganger. Denne gangen ble det ikke noe dacapo, han ble ikke liggende i treet lenge etter at jeg hadde fått mine bilder.

Etter dette var det bare å kjørte videre og se etter nye motiver. Det var kanskje ikke så spennende å fokusere på vannbøffeler, apekatter og andre dyr som vi kjøete forbi hele tiden.

Det viser seg imidlertid at den som leter, han finner. Plutselig fikk vi øye på en ørn i veikanten som satt på byttet sitt, en kanin. Dette var ikke et vanlig syn, heller ikke for de erfarene guidene. Hvis jeg leser fugle-boka mi riktig, var dette en Mountain Hauk-Eagel. Har ikke funnet noe norsk navn på den.

Disse dyrene så vi over alt i større og mindre flokker. Som oftest så vi dem kun på lang avstand. De passet inn på de store åpene gressslettene. Fin mat for leoparder!

Elefantene brydde jeg meg ikke så mye om, syntes ikke det var et så interessant motiv, men en med store støttenner syntes guiden at jeg ikke kunne kjøre forbi. Denne karen kom rett gjennom buskene og krysset veien bak oss. Da vi stoppet bilen for å ta bilder, kom han rett mot oss i god fart. Sjåføren kjørte frem kun en meter eller to, rygget så tilbake slik at vi sto riktig posisjonert for å ta bilder og så slo han av motoren. Etter det brydde ikke elefanten seg noe mer om oss, mat var viktigere.
Bildet er tatt med 70 mm så avstanden er ikke stor, max 5 meter.

Etter disse litt spesielle sjansene lurte jeg på om jeg skulle være fornøyd med turen i Yala eller ikke, Nå var det bare en ettermiddag igjen av de tre dagene som var planlegt. Det er som når man er på fisketur, bare å stå på til tiden er brukt opp.
Pen fugl i riktig høyde til å få et greit bilde.

Ved lunchtider da vi måtte ut av parken, tok jeg ett par bilder fra bakkenivå. Guiden gav meg beskjed om å være forsiktig for det var krokodiller i vannet. De kan komme fort opp skjønte jeg, men et par bilder fikk jeg tross alt.

Synes at et så trøtt motiv som en vannbøffel kan bli OK bare vinkelen blir lav.

Etter lunch fant vi leoparder som var ute på jakt etter "white spotted deers" som gikk og gresset på sletta. Ikke lett for dem, for apekattene skrek og varslet og en skare av safarijeeper fulgte med. Vi fikk ikke se en vellykket jakt, men jeg fikk flere bilder denne ettermiddagen enn jeg hadde fra før. Nå synes jeg at jeg ikke hadde grunn til å klage på utbyttet fra denne turen.

Turen i Yala var over og nå var neste stopp regnskogen, Shinharaja Rainforest, som lå halvveis mellom Yala National Park og flyplassen i Colombo.

Sri Lanka, Yala National Park andre dag.

2011-02-06T20:35:00.000+01:00

Etter noen timers søvn var jeg klar for et nytt forsøk på å få festet leopard på brikka. Nå gav jeg beskjed til guiden og sjåføren at alt annet enn leopard hadde annen prioritet. Valg av kjørerute og hastighet på jeepen innover i parken bar preg av at nå skulle vi få det til. Det bar innover på den humpete veien, men det første som møtte oss var ikke noen leopard, men en jungel hane.

Det neste som vi måtte stoppe for, var en påfugl i full kurtise. Det er ganske fint å se på, og det blir bra lyd i fjærene når den viser seg frem for hønene. Ingen av de gangene vi fikk se kurtisen resulterte det i noe mer, så tiden var vel ikke helt moden ennå.

Vi måtte til slutt innse at heller ikke denne morgenen ville vi få kontakt med noen av leopardene. Tar for kuriositetens skyld med et bilde av den jeeptypen som ble benyttet av flest selskaper, gamle Land Rovere med firehjulstrekk. Det var greit nok å fotografere fra planet når man ikke delte bil med andre fotografer. Hver gang jeg fotograferte, stoppet han motoren og alle andre i bilen fikk beskjed om å sitte helt stille. På den måten klarte jeg å bruke stativ med 500 mm og 2x converter.

Når vi stoppet på plasser for å spise litt, kunne vi også gå ut av bilen. Her oppdaget jeg fort at en flokk apekatter holdt til. Artig innslag, om de ikke var sjeldne, så var de i hvertfall underholdende.

Tiden flyr, og det ble ikke lange stoppet før vi var på søk igjen. Sjåføren begynte nå å bli litt flau over at vi ikke fikk se noen katter så det var bare å stå på. Tiden gikk uten at vi fant noen selv. Vi fikk heller ikke beskjed over mobilen om hvor den var observert. Denne formiddagen kom vi nok en gang forbi de halvgamle hannelefantene. Det var ikke bare påfuglen som var yr, men tydeligvis også elefantene. Dette synet hadde ikke noen av guidene mine sett på de over ti årene de hadde kjørt rundt i parken.

Etter lunch begynte det som før lunch, andre dyr kom på fotohold, nå var det en flokk villsvin. Ganske sky individer og ikke helt greie å ha med å gjøre.

Endelig kom den telefonen sjåføren hadde ventet på. Jeg skjønte ut fra farta som ble satt opp og med hvilken målbevissthet han kjørte at nå skulle jeg få se / fotografere leopard. Vi kom frem blant de første og fikk stoppet bilen slik at vi kunne se dyret gjennom løvverket. Han lå og sov med hodet vekk fra oss. Ikke mye til fangst.

Siden det raskt kom til mange biler, var det ikke bare å ta opp den eneste plassen man kunne se dyret fra. Sjåføren min kjørte derfor frem, snudde og stilte seg i kø for andre gang. Jeg fikk ikke mange minuttene da heller, men posituren var tross alt endret noe.

Vi tenkte å forsøke en tredje runde, men før vi hadde snudd bilen ved neste veikryss, hadde den hoppet ned og ble borte. Jeg kom i hvertfall ikke hjem uten bilder av sorten.

Dagen sluttet som den begynte, med vilsvin og jungel hane.

En hel dag igjen i Yala, min siste sjense for denne turen.

Sri Lanka, Yala National Park første dag.

2011-02-04T07:52:00.000+01:00

Endelig fremme ved Yala National Park som er en stor park på sydspissen av Sri Lanka og som skal ha verdens høyeste tetthet av leopard. Å få festet ett av de store kattedyrene til brikka skulle bli høydepunktet på turen. Forventningen var stor da jeg sto opp i halv femtiden. Alt gikk greit, og vi var på plass for å kjøre inn i parken ved sekstiden, da det begynner å gry av dag. Tolv timer å gjøre det på før det atter ble mørkt.

Yala er en ganske stor park som det tar over en time å komme med safarijeepen fra den ene enden til den andre. Foruten store avstander var veinettet heller ikke det beste. Mye vaskebrett og store hull i veien. Det kom godt med å ha en firehjulsdrevet Land Rover.

Det første dytet vi møtte innenfor parken som jeg tok bilde av, var en "Ruddy Mongoose" som gikk i grøftekanten og i buskene langs veien. Vi så den hver dag på eller ved siden av veien. (Vet ikke hva den heter på norsk.)

Disse bengalbieterne så vi også ofte langs veien. Av og til satt de til og med i riktig høyde og slik at bakgrunnen ikke ble skarp. Etterat det var blitt mange nok bilder av arten i forskjellige miljøer, stoppet jeg ikke bilen lenger. Bare å kjøre videre til neste art og situasjon.

De lokale er opptatt av elefanter, fikk jeg vite av guidene, og når noen av denne arten ble oppdaget, gikk derfor alarmen blant sjåførene i safarijeepene. Jeg ble fortalt at hannelefanter vandrer rundt alene mens hunnene danner flokker med unger. Det første møtet ble to hannelefanter som holdt sammen, og senere på dagen kom vi over en gruppe med unger som syntes det var herlig å ligge i vannet. Sikkert god avkjøling i 30 graders varme og sol fra klar himmel.

Er det dette man kaller snorkling?

Etter hvert kom mer av dyret frem fra det gjørmete vannet. Det var tydlig at ungelefantene likte dette. Han kom ikke opp før resten av flokken var på vei videre. Artig å se på.

Påfugler var det også mange av, men ingen som ville spre ut fjærene og sjarmere hønene. Første dagen måtte jeg nøye meg med et portrett av den fine hannen.

Morgenøkta gikk mot slutten og det var bare å komme seg ut av parken for å spise lunch. Ingen hadde sett noen leopard så langt. For meg var det så mye nytt at jeg mistet ikke motet av den grunn. Det er tydligvis det samme som gjelder her som hjemme; dyrene setter agendaen, det er bare å tilpassse seg.

Tilbake igjen til ettermiddagsøkta litt etter to og så kjøre rundt til fotolyset ble borte ved seks tiden. Første nye art ble en mountain hawk-eagle. Har ikke funnet noe norsk navn på den i lista til ornitologisk forrening.

Disse spotted deers så vi ganske ofte på de åpene gressslettene og mellom busker og kratt. Ikke visste jeg at det var brunsttid midtvinters, men kanskje den biologiske klokka er stilt forskjellig under ekvator enn nærmere polene. Her er det nok heller tørke / regntid som bestemmer det mest gunstige tidspunkt å få de små til verden på. Dette var sikkert god mat for leoparder.

For tredje gang denne dagen kom vi over en elefant, denne gang en ensom hann med store støttenner. Dette er store og imponerende dyr. Jeg skjønner at de lokale ser opp til og er begeistret for disse dyrene.

Nok en dag var over uten at jeg hadde sett noen leopard. Trøsten var at det hadde heller ingen andre i parken gjort den dagen. Det var bare å komme seg hjem på hotellet, få seg en matbit, en øl og så være klar neste morgen ved fem tiden.

Det ble nesten kappkjøring mellom bilene på veien ut. Ikke forstår jeg hvorfor, men slik ble det.

Sri Lanka, Horton Plain National Park.

2011-02-01T22:23:00.000+01:00

Tiden var endelig inne for årets første store fototur, en tur som ble planlagt basert på informasjon i Natrur og Foto, Etter en lang flytur ble jeg plukket opp på flyplassen i Clombo og bragt til hotellet. Neste morgen var det en fem timers biltur til en landsby som lå i nærheten av Horton Plain.

På veien var det naturlig å stoppe på en teplantasje og spise lunch og ta noen bilder av innhøstingen av teblader. Damene lot seg villig avbilde, men var raskt ute med hånda for å få tips. Jeg var nok ikke den første fotografen som hadde sett motivet. Det var vel verdt et par dollar.

Vel fremme på hotellet tok jeg en tur i en lokal park i stedet for å slenge meg ned på senga. Noen fugler var å se, men ingen spennende arter. Her fikk jeg imidlertid lagt meg ned på bakken for å ta bildene.

Første dag var over. Etter en middag var det bare å innta horisontalen på Teabush Hotel og være klar til avmars neste morgen kl 0500. Vi skulle være på plass når solen sto opp.
Vi nordmenn bruker å klage på norsk veistandard, men den er i hvertfall bra sammenlignet med den på Sri Lanka. Da vi kom opp på flata før inngangen til parken fikk vi se noen hjort som gikk og gresset ganske nær veien.Litt annet utseende enn det vi har, og jeg tror noe større.

Vel fremme ved inngangen til selve nationalparken var det godt med en kopp te før vi la ut på den syv km lange spaserturen. Vi så ikke mye annet dyreliv enn noen småfugl. Ikke helt i forhold til forventningene, men fin natur og åpent landskap var det.

Det mest kjente utsikspunktet på turen heter World's End. I følge guiden hadde stedet fått navnet fordi forelskede par hoppet ut fra dette stedet hvis de ikke kunne få hverandre. Arrangerte ekteskap er vanlig også idag. Guidens to døtre ble godt passet på, fortalte han. De skulle ikke få gifte seg pga kjærlighet. Stedet de hoppet fra ligger litt lenger fremme på pynten til høyre.

Uansett bakgrunnen for navnet var utsikten upåklagelig.

Jeg kan vel ikke si at denne dagen hadde innfridd forventningene, men det ble en fin tur i bra vær. Kommer nok ikke tilbake, men jeg ville heller ikke utelatt Horten på en tur til Sri Lanka. Nå var det bare å komme seg tilbake til bilen og begynne en seks timer lang biltur ned til Yala National Park.

Fossekall

2011-01-17T23:07:00.000+01:00

Denne helga ble det ikke mye tid til foto. Været var grått, trist og temperaturen var over på den røde delen av skalaen. Blir ikke bra vinterbilder fra en fotograf som ikke fryser. Godt vi hadde fotomessa på Lillestrøm. Om det ikke ble brukt mye tid på foto, fikk jeg litt tid til å sjekke ut en ny plass for fossekall. Tror det kan bli bra resultat når bare lyset blir bedre.

Kommende helg setter jeg kursen mot Sri Lanka. Det skal bli en ny opplevelse for meg, men bilder fra turen kommer ikke før et stykke ut i februar. Da håper jeg at det skal bli noen leoparder på brikka.

Sangsvaner

2011-01-09T23:02:00.000+01:00

Nå har sola snudd og et nytt bloggår har begynt. Dette året har jeg som ambisjon å holde samme aktivitetsnivå som i 2010. Planer eller prosjekter mangler ikke, men muligens tid til å sette alt en har lyst til ut i livet.

Etter mange dager med kaldt vær og masse snø, måtte jeg komme meg ut for å få noen vinterbilder før mildværet kom. Jeg dro tidlig og kom meg opp i Begnadalen før det var fotolys. Temperaturen var det ingen ting å si på -17. Yr hadde spådd sol på morgenen og til litt ut på dagen før varmfronten skulle komme inn. Håpet var å få noen flere bilder av svaner i frostrøyk.

Jeg hadde glemt brødposen hjemme, så jeg kjøpte noen brød på en bensinstasjon for å forsøke å lokke til meg noen svaner / ender. Frykten for folk var større enn sulten hos fuglene der i dalen. De er nok ikke vant med å bli matet slik fuglene rundt Oslo er. Der i dalen er Mikkel en hyppigeret gjest langs elvebredden. Han forsvant forresten ut av noen busker da jeg kom ned til elva.

Det ble ikke de bildene jeg hadde håpet på, men noen ble det ut av turen.

Etter noen timer med dårlig fotolys og svaner som ikke ville ha ferskt 5-korn brød, var det bare å sette seg i bilen og kjøre hjem igjen. Synes imidlertid at lanskapet var så pent at det var verdt å stoppe noen ganger og forevige inntrykket. Det er tross alt ikke ofte en ser dalen slik.

Da jeg satte nesa hjemover kom mildværet, temperaturen steg til +2 og det kom også ganske kraftig vind, så det tar nok ikke lang tid før det hvite i landskapet er forandret.

Kongeørn i Tokke

2010-12-30T17:21:00.000+01:00

Jeg har tidligere vært og fotografert kongeørn hos Terje Sylte og hos Ole Martin, men ennå har jeg ikke fått noen fluktbilder som jeg er fornøyd med. Nå når Jostein Hellevik har bygd et skjul bare tre timers kjøring fra Oslo, var det verdt et forsøk.

Værmeldinga var ikke bra, snø og sterk vind. Det skulle i hvert fall bli bra vinterstemning på bildene denne gangen. Jostein hadde bygd et skjul på en fin plass med utsikt ut over dalen og med god avstand til dalsiden bak. Det fantes et par fine kvister ørna kunne mellomlande på før den fløy inn og landet på åtet. Siden Duy og jeg var de første som brukte skjulet, så vi fort at det var ytterligere et par ting som måtte fikses før det hele var optimalt. (Det er nå fikset.)

Nikon D300 - 500 mm - f 4,0 med 1,7 converter

Først fikk vi besøk av en ung fugl ved nitiden og så en gang til noe senere på dagen, men begge gangene var den ikke lenge nede på åtet. Hele tiden var de omkranset av både skjære, kråke og ravn.

Nikon D300 - 300 mm - f 2,8

Nikon D3 - 200 mm - f 2,0

Dette treet som er bak er nå fjernet, og bakgrunnen på fluktbildene burde derfor bli rene for de som leier seg inn senere i vinter.

Nikon D3 - 200 mm - f 2,0

Gamleørna kom på et raskt besøk på slutten av dagen da fotolyset var på hell. Vi hadde inntrykk av at fuglene ikke brydde seg mye om kameraklikkinga, men de var vare for bevegelser med kameraet.

Nikon D300 - 300 mm f 2,8

Nikon D300 - 500 mm - f 4,0 med 1,7 converter

Søndagen hadde vi ikke besøk av kongeørn på åtet. Ungørna satt bare i tretoppene og så ned. Vi så andre fly over uten å komme ned. Dette syntes vi var rart, og senere fikk vi vite at ørna hadde funnet mat et annet sted. Nok en gang et bevis på at dette ikke er fotografering i dyrehage, men ute i den frie natur. Fuglene gjør det de finner for godt, og det passer ikke alltid med fotografens interesser.

Skal jeg summere opp må jeg innrømme at det ikke ble den uttellinga fotomessig jeg hadde håpet på, men det var et par meget trivelige kvelder hos Maj-Lena og Jostein. Jeg kommer nok til å forsøke meg en gang til litt senere på vinteren.

Jostein kan treffes på tlf 90065976 eller på mail: jostein@hovdmyra.no.
Se også: http://www.hovdmyra.no/

Sangsvaner

2010-12-17T10:26:00.000+01:00

Tilbake i kulda forsøkte jeg å få noen gode vinterbilder. Muligheten som først bød seg var på et sted med sangsvaner som Duy tok meg med til. I følge yr skulle det være - 15 og sol fra klar himmel, med andre ord gode muligheter til frostrøyk.

Vi startet før soloppgang og var på plass da sola kom over åskammen. Jeg la meg ned på den tynne isen på elva mens Duy gjorde seg klar med noe brød. Ivrig kom både ender og svaner svømmende, med det var tydelig at de største forsynte seg mest. Det var ikke bare fotografer som kom med brød, men mange barn synes tydeligvis at det er morsomt å mate fuglene.

Jeg så at når svanene var et stykke unna og frostrøyken kom frem i bildene, hadde også en ikke helt pen bakgrunn en tendens til å komme frem. Dette blir sikker bedre lenger ut på vinteren når vi har fått mer snø på land som dekker gress og busker bedre.

Mange av bildene ble derfor tatt med 200 mm og blender 2,0 for å få en dus bakgrunn. Dette objektivet har jeg ikke brukt mye, men må si meg meget godt fornøyd med det.

Det ble kaldt å ligge på isen i noen timer, så det var godt å ha bilen i nærheten som ei "varmestue" når det ble for utrivelig. Ut på ettermiddagen forsøkte jeg å finne en annen plassering. Gikk over noe gress som kom opp gjenom isen. Det så greit ut, men det var det ikke. Jeg gikk gjennom isen og ble gjennom våt på den ene foten. I 10 - 15 graders kulde ble det derfor en brå slutt på fotograferingen.

Dong Nai River, Vietnam

2010-12-13T12:56:00.000+01:00

Fotografisk ble nok turene på elva nedenfor strykene mest vellykket. Jeg leide en båt som og kjørte opp og ned elva på den siden som hadde lys inn mot elvebredden. Nå var det langt lettereå komme på skuddhold enn på turene i jungelen. Vi holdt fokus på de fuglene som satt lavt nede. Den lokale guiden hadde etter hvert skjønt at det ikke ble bra bilder av fugl i tretoppene 20 - 30 meter opp.

Kingfisher var en art som ofte satt nede på kvist en meter eller to over vannflaten. De var derfor lette å oppdage på passe avstand. Da slakket vi på farta og drev ned mot fuglene. Noen var lettskremte, mens andre var mer samarbeidsvillige. Det er ikke store fuglen, så selv her ble det nødvendig med noe beskjæring for at det ikke bare skulle bli miljøbilder.

Jeg har ikke fått tak i boka om fugler i Sørøst Asia ennå, så noen artsbestemmelse er jeg ikke i stand til å gjøre.

Langs elva var det foruten litt trafikk av yrkesmessig karakter; noen lokale fiskere som holdt på. Jeg ble litt fascinert av den måten de ror på.

Kan vel ikke si annet at det har vært et par helger som jeg vil huske, så det er nok noe jeg kommer til å gjøre flere ganger, ta med kamera på tur og forsøke å finne noen lokaliteter som er vært å bruke tid på. Nå er imidlertid denne turen over, det er bare å sette nesa hjemover fra 30 røde til 20 blå. Brå overgang.

Cattien Nationalpark, Vietnam

2010-12-05T20:06:00.000+01:00

Nok en helg med foto i utlandet, denne gangen i Vietnam, nærmere bestemt xxx km nord for Ho Chi Min City, i en nasjonalpark som heter Cattien. Ifølge internett skulle parken ha både tiger og nesehorn i tillegg til de vanlige artene i området, men det var nok bare ønsketenkning. Siste tiger ble observert i slutten av forrige århundre mens siste nesehorn ble funnet dødt for noen år siden. Man er ennå ikke sikker på om det er troféjegere eller om det er naturlige årsaker som er dødsårsaken. Dette i følge lokale folk.

Det tok tre - fire timer å kjøre dit på relativt dårlige veier. Mange mopeder, små og store lastebiler i tillegg til personbilene. Trafikkulturen har ikke mye tysk disiplin over seg, ulykker forekom ofte.

Jeg bodde på Forrest Lodge i utkanten av nasjonalparken og ved bredden av en elv. Meget trivelig vertskap og betjening! De gjorde sitt beste for at jeg skulle trives men jeg skjønte etter hvert at det ikke hadde vært mange fotografer der, besøkende var for det meste fugletittere og week-end turister.

For å øke sannsynligheten for å treffe på dyr eller fugl hadde jeg denne helgen leid meg en guide. Han jobbet som ranger i nasjonalparken, men tok en del ekstrajobber med å guide turister. Det er greit å spe på den lille inntekten med noen USD ekstra. Første tur denne helgen ble en ca 8 km tur på stier gjennom jungelen. Stien gikk på kryss og tvers så det ville være lett å miste retningen dersom en ikke er vant til å ferdes i slikt terreng. Dette var noe helt annet enn å ferdes i norske skoger. Kompass og GPS er et must dersom man skal ferdes på egen hånd. I sekken bør man også ha nok med vann, hengekøye og litt mat foruten en god jungelkniv til å hogge seg vei gjennom villnisset. Man sier at det ikke går fortere enn 1 km pr time utenom stiene.
Det var ikke mangel på lyder fra både fugl og innsekter, men situasjonen var ikke forskjellig fra den i Korea. Det var bare å bære på kameraet uten å få brukt det, men jeg synes det var artig med dette store treet. Det er vel 50 - 60 meter høyt..

Tilbake på Forrest Lodge måtte jeg først plukke av blodiglene som hadde festet seg på anklene. Metoden var enten å benytte åpen flamme på dem eller smøre vaselin rundt dem, da ville de miste festet etter hvert. Da det var gjort kunne jeg innta lunchen. Nok en ny erfaring.

Normal vannstand i elva på denne tiden skulle vært over to meter høyere, men pga vannkraftutbygging er det begrenset med vann man slipper igjennom. Foruten redusert vassføring i elva kan oppdemmingen av magasinene føre til at store våtmarksområder med meget rikt fugle- og dyre liv settes under vann. Dette er en type konflikt vi i Norge ikke er ukjent med, men der er det nok heller WWF som representerer naturvernkreftene, ikke noen lokal opposisjon.

Guiden min innså at turer i jungelen ikke var tingen for en fotograf, så neste dag dro vi ut i grålysningen på lasteplanet av en liten pick-up lastebil til et mer åpent terreng. Denne gangen så vi masse fugl, men som vi sjeldent kom så nær at det var mulig å ta bilder av. De ble bare en liten prikk på brikka og i tillegg var vinkelen ikke mye å skryte av, men ett og annet unntak ble det.

Området var tidligere landbruksland som var tilbakeført til nasjonalparken. Her vokste det gress, noe som var plantet for å være attraktiv mat for elefanter. På den måten skulle man unngå konflikten med de lokale bøndene. Tidligere hadde elefantene kommet og spist av avlingene, gode nøtter. For å skremme dem vekk hadde bøndene kastet molotowcoctails på dyrene.

På ettermiddagen gikk vi opp til Crocodile lake, et våtmarksområde med ferskvannskrokodiller, masse fugl og en del andre dyr. Turen opp var ca 5 km og det tok et par timer gjennom jungelen opp dit. For å unngå blodiglene på denne turen hadde jeg fått låne spesielle strømper som gikk opp til kneet. I tillegg til denne spesielle sokken smurte man et middel rundt kanten av skoene og en ring midt på leggen. Denne gangen unngikk jeg iglene.

Vi kom opp til rangerstasjonen ved 11 tiden, og jeg kan bare bekrefte at det er et nydelig sted midt i jungelen. Problemet for en fotograf er at lyset er for hardt og dyrelivet er ikke særlig aktivt midt på dagen, for varmt. Jeg hadde lyst til å være over til neste dag for å få med meg kvelds- og morgen lyset, men det gikk ikke. Vi måtte returnere slik at vi var tilbake før mørkets frembrudd. Må innrømme at jeg godt kan tenke meg et par dager der for å få med meg mulighetene dette området byr på.

Et siste forsøk i jungelen var å ta bilder av en apekattstamme som man holdt på å bygge opp igjen. Det var nå tre familiegrupper i området. I følge hun som drev rehabiliteringssenteret var det 80% sjanse for å treffe dem, men nok en gang var statistikken mot meg. Jeg gikk ut med en ranger kl 0500 om morgenen mens det ennå var mørkt. Vi skulle være i posisjon ved lysets frembrudd. Vi kom greit frem i mørket, men da lyset kom, var det ingen apekatter å se. Vi ventet i flere timer og gikk litt rundt, men fant ingen. Bomtur igjen, men neste gang jeg kommer så må det vel bli treff. Januar skal være en bedre mnd. Jeg fikk nøye meg med noen blomster i veikanten og kolibri utenfor rommet mitt. (Jeg har ikke fått tak i boka om fugler i sørøst Asia så jeg har ikke bestemt artene ennå.)

Gyeongju National Park, Sør-Korea

2010-12-01T17:11:00.000+01:00

Det ble en enkel planlegging for denne turen; fant den nationalparken i Sør-Korea som lå i nærheten av møtestedet mitt. Valget falt derfor på Gyeongju som ligger en times kjøring nord-øst for Ulsan. I følge nettstedet jeg fant, skulle det være et rikt fugleliv hele året. Foruten dyrelivet i parken er byen mer kjent som hovedsete for Shilla Dynastiet, som regjerte Korea i 1000 år. Det mye historie der som jeg ikke oppsøkte, men som det sikkert er interessant å bruke litt tid på.

Lørdag morgen skulle planen settes ut i livet. Jeg fikk tak i ei drosje som kjørte til der hvor stiene begynte. Drosjesjåføren var ikke kjent han heller, så utgangspunktet ble litt omtrentlig. Fant en sti som gikk i utkanten av dyrket mark, og så bar det oppover gjennom busker og kratt mot toppen av en fjellrygg. Det var masse fuglelyder å høre, men få fugl å se. De jeg fikk øye på fløy langt utenfor "skuddhold". Jeg forsøkte å sitte rolig og vente og se, men det hjalp heller ikke. Etter to - tre timer med venting uten resultat, var det bare å innse at dette var ikke metoden for å få fuglebilder. Pakket så sammen kameraet og begynte å gå nedover, men en annen vei enn den jeg hadde gått opp. Etter en stund kom jeg ned på stien som jeg var på utkikk etter opprinnelig. Her var det ganske stor trafikk av koreanere som var på tur. Etter noen km gikk stien forbi et kloster. Et sted for meditasjon.

På toppen var det god utsikt over dalen under og en ny budda hogd inn i fjellet.

Stien gikk videre langs ryggen og på veien fikk jeg en mulighet til å ta bilder av fugl, en hakkespett eller to føk opp og ned noen furustammer. Utfordringen er å få til en ren bakgrunn og unngå kvist foran fuglen. Fjærdrakta kommer heller ikke til sin rett i skyggen under trærne. Så langt syd er sollyset alt for sterkt midt på dagen og kontrasten mellom sol og skygge for stor.

Jeg vet ikke hvilken art dette er, men den er helt sikkert ny for meg.
Noen timer senere var jeg nede på bilveien igjen, og da hadde turen blitt nesten 20 km. Lang spasertur for et bilde av en hakkespett.
Søndag ble jeg heller med mine koreanske venner på fisketur. Det er ikke mye å skrive hjem om etter norske forhold. Jeg hadde knapt nok tatt med meg den fangsten hjem til katta, men der var holdningene helt annerledes. De konkurrerer med hegren om matfatet.

Dette ble med andre ord heller ikke den store foto-helgen, men det skal ikke være lett å få blink.

Jeg skulle ha reist hjem til kulda i løpet av den påfølgende uke, men turen ble forlenget med noen dager og da ble det ett nytt forsøk på foto i utlandet, denne gang fra Cat Tien nationalpark i Vietnam.

Havørn i Sylteland

2010-11-16T00:13:00.000+01:00

Etter en periode med kulturell ferie og besiktigelse av mitt første barnebarn var det en mulighet å komme seg ut for å fotografere natur igjen. Denne helgen gikk turen til Terje Sylte sitt rovfugl skjul. Duy og jeg fløy opp på fredag og skulle sitte i skjulet lørdag og søndag. Yr hadde spådd overskyet og delvis skyet med sol på søndag ettermiddag. Forventningene var store, men denne helgen ble de dessverre ikke innfridd.

Lørdagen ble det ingen besøk av ørn, kun ei måke som prøvde seg litt på rådyret.

Søndag ble ikke stort bedre, kun ett besøk av en ørn i et kvarter ved ni tiden om morgenen. Sånn er livet, som Terje sier: Dette er ingen dyrehage.

I morgen bærer det mot Korea for min del.Denne gangen har jeg tatt med meg noe kamera utstyr for å bruke helgen i Gyeongju nasjonalpark som ligger litt nord for Ulsan. Skal bli artig å se hva dette landet kan by på av natur og hva jeg får ned på brikka fra den kanten av verden.

Publiser innlegg

Foringsplass,

2010-10-24T22:36:00.000+02:00

Nå har jeg vært hjemme og lagt ut mat regelmessig på foringsplassen den siste uken. Det har gjort at det er fugl nok til å holde meg i aktivitet når jeg sitter der, men mangfoldet har ikke økt. Så langt har jeg brukt viltfuglblanding fra Felleskjøpet, og spedd på med litt solsikke og havre. Har også lagt ut brød som nøtteskrika liker.
Den var innom, men forsvant fort da den oppdaget meg inne i doghouset. Ikke noen sjanse til å forevige den i første omgang.

Har forsøkt meg litt på fluktfotografering, men det er ikke lett. Med den farta disse små beveger seg, blir det som oftest ikke mer enn ett bilde som viser noe. Det har derfor blitt mye bomskudd, men det er vel en del av det å finne metoden. Har ikke kommet i mål, liten treffprosent, men det er jo artig å forsøke. Legger ved noen smakebiter som så langt ikke er slettet.

Har forøvrig vært raus med havre og gammelt brød på bakken og det setter musa pris på. Den trives med all maten som nå har dukket opp. Blir det "musefarm" av dette?

Foringsplass

2010-10-17T01:14:00.000+02:00

Jeg har hatt lyst til å forsøke å lage en foringsplass et annet sted enn i hagen for småfugl. Det har ikke vært lett å finne den ideelle plassen i nærheten av Asker. Ønskene for en slik plass er:

litt blandingsskog, for å få størst mulig variasjon av fugl
kveldssol, slik at det kan være mulig å fotografere litt etter jobb
åpent, slik at det blir nok lys i vinterhalvåret
ikke så langt å gå eller å kjøre.

En slik plass har jeg ikke funnet så langt. Ett sted må man begynne og så får jeg se hva jeg får ut av denne vinteren.
En ettermiddag forrige uke satt jeg et par timer i det fine høstværet vi hadde da, og som ventet ble det blåmeis, kjøttmeis, granmeis og spettmeis.

Rypejakt

2010-10-09T19:07:00.002+02:00

Tradisjonen tro ble det rypejakt i Trøndelag også dette året. Sist var jeg nordover i slutten av oktober, men da endte det med å vasse i snø til langt opp på leggen. I år ville vi unngå snø, så turen ble lagt så tidlig som mulig for utenbygds folk å få jaktkort.

I stedet for hagla tok jeg i år med meg kamera for å ta bilder av rype. Ikke mye "fangst " å skryte av for min del siden lirypa fortsatt holdt til i bjørkebeltet. Etter en lang dag på snaufjellet uten å se fjellrype, ble det atter en gang landskapsfotografering. Jaktkameratene mine fikk noen fjellryper og en harepus som utbytte, så de var fornøyde. Får forsøke på nytt neste år eller senere i høst når rypa har trukket opp fra krattet og sitter i kanten på snøflekkene nær toppene.

Det ble tross alt en trivelig helg i høstfjellet til tross for vekslende vær og vind av kuling styrke hele helga.

Rein i høstfjellet

2010-10-05T17:57:00.000+02:00

En av turene jeg hadde planlagt i høst, villrein i høstfjellet, ble en helt annen enn opprinnelig tenkt. Hva gjør vel det å ombestemme seg når alternativet er bedre? En fotohelg til med Duy og hans kammerat Kim som var kjentmann dit vi dro. Kim fant dyrene greit på lørdag, men vi måtte slite litt på søndag før kontakten med flokken ble etablert.

Synes jeg måtte ta med en av jegerne som vi traff første dagen. Det ble stort sett ett skudd på hver av dem, og så falt dyret. Vomming ble gjort på plassen der det falt, og så var det bare å trekke slaktet etter seg på "frakken" til nærmeste vei. Innvollene ble mat til ravn og andre rovfugl. Disse ble ikke liggende mer enn ett døgn eller så før alt var spist opp.

Den flokken vi fulgte lørdag var ikke stor, ca 30 dyr med smått og strort. Noen store bukker dominerte og passet på om simlene var klare. Tydelig en slitsom jobb, først jage bort de unge oksene, så slåss litt med de jevnbyrdige og så passe på simlene. Makta rår.
Jeg fikk foreviget noe av det som foregikk, men nede i skogen og med mange dyr rundt ble fotograferingen mer en dokumentasjon enn stilrene bilder. Moro var det å oppleve dette etter en helg med moskus!

Søndagen fant vi dyrene høyt oppe på en rygg, så da ble bakgrunnen bedre, men vi fikk ikke med oss noe action. Det foregikk på den andre siden av fjellryggen. Det er ikke julaften og fødselsdag sammtidig, så jeg må nok ta meg en tur i høstfjellet til neste år også. Dette motivet blir man ikke ferdig med på en helg.

Synd at vi måtte forlate den store flokken på toppen av fjellet før kveldslyset kom. Nok en fin helg i høstfjellet i trivelig selskap. Takk for turen Duy og Kim.

Høstfarger i fjellet.

2010-09-30T20:11:00.000+02:00

Siste dagen, søndag, bestemte vi oss for å forsøke litt med landskapsfotografering. Dette er en sjanger jeg ikke har forsøkt meg på før, så hvorfor ikke prøve?

Det var bare å bytte ut den store telelinsa med vidvinkel og normalobjektiv. I tillegg måtte jeg også finne frem ND- og polarisasjonsfilter. Lange lukkertider og litt sprut i fargene blir resultatet sier de med mer erfaring. Det ble i hvertfall en begynnelse på noe nytt for meg. Fjellet er fantastisk i høstfarger før løvet blåser av og snøen kommer!

De tre bildene over har Henrik tatt med omtrent samme ståsted, men med en lenger brennvidde. For min del synes jeg det er artig å se hva hvilken virkning, brennvidde, lukketid og filtere har på bildene. Har etter dette bestemt meg for å kjøpe graderte NDfiltere. Da slipper jeg å trikse så mye med bildene i Photoshop for å få riktig eksponert himmel og landskap. Hvis dere har lyst til å sammenligne så er linken til Henrik ( http://fetnaturfoto.blogspot.com/2010/09/dovre-mer-enn-snhetta-og-moskus.html )

Påveien hjem kjørte vi innom Døråla. Etter å ha vært innom, skjønner jeg hvorfor dette etter sigende er Norges mest fortograferte dal. Må bare beklage at vi ikke fikk sol på løvverket og derved mer fart i fargene, men man kan ikke vente å få full klaff på alt en hel helg.
Jeg synes at vi hadde en trivelig helg og gjentar det gjerne.

Moskus på Hjerkinn.

2010-09-24T19:30:00.000+02:00

Etter reinsdyrslakting gikk turen mot Hjerkinn for å ta bilder av moskus, forhåpentligvis i brunst. På veien opp stoppet vi på Dombås for å proviantere, stakk innom hytta vi hadde leid for å legge fra oss noe utstyr, og så var vi klare for første økt inne i skytefeltet. Det åpnet for sivil ferdsel kl 1600. Siste salve hadde ikke gått, så vi ble ventende ved bommen i over en time. Da vi enderlig kom oss opp til neste bom, den ved Snøheim, begynte vi å speide etter moskus . Det ville ikke være fotolys lenge, så det var bare å bruke tiden best mulig.

Heldigvis fant vi et par okser ikke langt fra veien på den andre siden av bekken. Litt vassing måtte til for å komme over. Det var tydelig at hormonene bruste i blodet til de to oksene, men de var ikke tøffe nok til å ta opp kampen med noen av de gamle. God underholdning så lenge det varte i kveldslyset.

Så var det bare å komme seg tilbake til hytta, lage mat, hente Duy og deretter i seng for å få noen timers søvn før lørdagens økt.

Også denne dagen kjørte vi inn til Snøheim for å se etter dyr. Vi lot de to oksene fra fredagen være i fred, men gikk heller mot ei større gruppe som vi så lenger inn i fjellet på andre siden av Svånålegeret. Heldigvis var det enkle broer som gjorde det enkelt å krysse elva.

Disse dyrene lå stort sett rolig på tross av mange fotografer hang rundt. Bare å roe det ned i påvente at noe skulle skje.

Etter noen timer med venting og få muligheter for nye motiver, bestemte vi oss for å forsøke lykken andre steder. Nest flokk så vi høyt oppe, på toppen av Tjørnhøkollen, så da var det bare å legge i vei. Vel oppe kom vi fort på "skuddhold" av flokken og fikk noen nye motiver.

Det var tydelig å se at sjefen gikk rundt og sjekket status hos kuene, luktet først og prøvde seg hvis det var OK ellers gikk han videre til neste. Han syntes ikke å bli lei av denne runddansen, det vil vel være vært strevet en dag. Vi fikk ikke oppleve det, men bare ett forsøk, tror jeg. Vinkelen på bildet ble i hvertfall ikke den beste.

Litt artig å se dette ansiktsuttrykket. Har ikke sett noe lignende på noen av turene jeg har vært på tidligere. Må vel ha noe med brunsten å gjøre.

Etter noen timer kom vi på relativt nært hold til å ta noen portretter av dyrene.

Timene gikk fort og det ble tid for å bevege seg tilbake til bilen før mørket kom. Søndag ble det kun en kort økt før vi kjørte hjem. Landskapsfoto sto da på agendaen.

Reinslakting nok en gang.

2010-09-21T22:57:00.000+02:00

Etter å ha gått igjennom bildene fra forrige tur på reinsdyrslaktinga, fant jeg ut at jeg ville forsøke å få til noen nye innfallsvinkler. Jeg fant ut at siste dag for slaktinga på Valdresflya var fredag før Henrik, Duy og jeg skulle opp på Hjerkinn for å fotografere moskus, og vi bestemte oss for å ta en omvei på veien mot Dovre. Henrik og jeg kjørte fra Oslo på torsdag mens Duy tok toget rett til Hjerkinn på fredag.

Også dette tamreinslaget hadde over 1000 dyr som skulle slaktes. Prosedyren med å samle inn og skille dyrene var lik, men nå oppdaget jeg at før dyrene ble sendt ut for slakting, ble radioaktiviteten målt. Var det for høyt nivå, fikk dyret leve ett år til. Det overrasket meg at vi har problemer med høyt strålingsnivå så mange år etter Tsjernobyl. Dette skal visstnok ha sammenheng med at det er et godt år for sopp.

Fikk også vite at tre av de største bukkene går med GPS. På den måten kan gjeterne følge flokkens bevegelser. Slik har teknologien gjort sitt inntog i en tradisjonell næring.

Dyrene har ikke stor sjanse til å vri seg unna når de legges i bakken på denne måten. Effektive og erfarne folk gjør jobben raskt med sortering og eventuelt merking dersom dyrene får leve videre.

Forsøkte nok en gang å ta bilder inne i innhegningen da reinen løp litt rundt. Synes ikke det er lett å få autofokus til å låse seg til ett dyr som blir skarpt. Det blir for mye bevegelse. Jeg må nok jobbe mer med dette for å få de bildene jeg ønsker, en sjanse til i høst som jeg vet om, bukkeslaktinga i slutten av november.

All reinen som hadde sluppet ut igjen, holdt seg rundt innhegninga og ventet tydligvis på de som fremdeles var innenfor gjerdene. Dette gav en fin anledning til å forsøke litt panorering når de løp litt frem og tilbake. Vet ikke helt hva jeg skal mene om resultatet. Øynene er ikke helt skarpe, men er det bra nok? (Bildene er tatt med et håndholdt kamera med lukkertid på 1/25 sek og 200 mm). Synes også det er litt artig med flere enn ett dyr på bildet da den relative bevegelsen mellom dyrene også bidrar til forskjellig grad av uskarphet.

Litt etter lunch pakket vi sammen fotoutstyret og satte kursen mot Dovre. Neste innlegg fra Hjerkinn kommer når jeg har gått igjenom bildene.

Reinslakting.

2010-09-06T17:19:00.000+02:00

Med september kommer høsten og slaktetid for husdyr på sommerbeite og jakt på elg, rein og annet småvilt, med andre ord, tid for høsting. Jeg har sett reinsgjerdene i Valdres flere steder og derved blitt minnet om at slakting av rein også er en mulighet til å få noen fine bilder. Ole Jørgen Liodden har flere gode bilder fra Valdresflya. Jeg har tenkt tanken uten å ha gjort noe med den.

Tilfeldighetene ville det slik at denne helgen var jeg med min kone på tur til Bitihorn. På stien mot toppen kom vi i prat med noen som fortalte at denne helgen var det slakting av rein ved Olefjorden. Jeg grep muligheten og reiste dit for å se på og forsøke å ta noen bilder.

Den moderne tid har også nådd denne næringen, helikopter ble brukt til å drive dyrene sammen og inn i innhegningen hvor man skilte ut de dyrene som skulle slaktes fra de som får leve videre. På denne slaktinga ble jeg fortalt at de plukket ut de minste kalvene og de som var for gamle, 10 år er aldersgrensa. Senere i høst er det en ny slakterunde. Da er det bukkene som plukkes ut, men det skjer først etter at parringa er over.

Under sorteringen plukkes dyrene ut, de som skal sendes til de evige jaktmarkeder sendes ut ei luke, mens de kalvene som ikke er merket og som får leve videre sendes ut en annen luke for merking. En ny farge for hvert år slik at man kan bestemme alderen på reinen.

Lom

2010-08-28T21:19:00.000+02:00

Jeg har lenge ønsket meg et tjern med lom, men det har så langt blitt med det. Etter et tips om et mulig sted, dro jeg av gårde. Først måtte jeg avvikle ferie og så bar det av sted. Jeg visste at det var sent, kanskje for sent, siden ungene var flyvedyktige og hadde dratt sin vei. Tok sjansen på at de kanskje skulle komme innom i løpet av kvelden / natta.

Jeg kom fram på lørdag kveld og fikk se en fugl ligge på vannet. Kom meg fort i posisjon og begynte å fotografere. Pga avstanden forsøkte jeg først med 500 mm og 2x konverter, men det synes jeg ikke fungerte selv om fuglen lå på vannet. Etter å ha skiftet til 1,4x gikk det greit.

Fuglen svømte litt frem og tilbake før den lettet. De første forsøkene var ikke vellykket, så da landet den på nytt i vannet, svømte tilbake til startposisjonen og forsøkte på en ny start. Et par forsøk, så forsvant den over tretoppene og jeg så den ikke mer.

Mens jeg satt og ventet, måtte jeg forsøke noe nytt. Vet ikke helt hva jeg synes om bildene, men det er i det minste et forsøk på en litt annen type naturfoto.

Vannliljer i motlys

Speiling av skog.

Sommerferien 2010

2010-08-22T22:01:00.000+02:00

Ferien på Beitostølen ble i år en del små turer og en bretur til Fresvikbreen. Av og til hadde jeg med meg 500 mm telelinse og av og til ble det litt makro. Det fikk stort sett bli det jeg kom over. Fikk noen nye arter på brikka.

Denne fjæreplytten holdt meg med selskap i lang tid. Den både løp og fløy foran meg en god stund og var svært tillitsfull. Det overrasket meg at jeg kunne komme så nær den.

Denne lille karen fløy også foran meg en stund og var vanskligere å komme på hold av. Har ikke bestemt arten, men jeg lurer på om det er en unge som ennå ikke har byttet fjær til voksen drakt.

Det ble tid til litt blomstersafari også.

Årets bretur gikk opp på Fresvikbreen. Ikke akkurat en fysisk eller klatreteknisk utfordring, men det var en fin tur med bra utsikt fra toppen. I følge min GPS så hadde toppen på breen blitt ca 8 m lavere enn da kartene ble målt opp. Den snøen som lå igjen på toppen og på snøfonnene på veien opp var gammel, minst fra vinteren 2008/9. Det var også tydelig i brekanten at den trakk seg tilbake.

Litt ned fra toppen nyter vi utsikten innover Sognefjorden. Vi kunne se nesten inn til Årdalstangen.

Dette området er en del av en tidlig kraftutbygging. Synes denne lille demningen er litt artig. Ved å måle vannstanden i denne breelva, finner man vannføringa. Enkel ingeniørkunst, men det skulle ikke forunde meg om NVE fjerner dammen for å sette naturen tilbake til den opprinnelige tilstand før utbyggingen.

I fjor brukte jeg en lang helg på Gossen for å få bilde av hjort. Den gang uten hell, men nå da jeg var ute og kjørte en tidlig morgen, fikk jeg se noen dyr i skogkanten. Først hadde jeg ikke med meg kamera, men dagen etter forsøkte jeg meg på nytt.Jeg var heldig og fant et dyr som var villig til å posere. Ikke akkurat en stor kar, men artig å få et hjortebilde.

Beversafari på Øyern.

2010-08-15T15:23:00.000+02:00

Da er sommerferien over for denne gang, og det er tid for å komme ajour med bloggen. Rett før jeg dro, var Duy Ahn Pham og jeg på beversafari hos Henrik Strømstad i Øyerndeltaet Naturreservat. Vi møtte opp på Staoilstasjonen etter arbeidstid. Det var solskinn og flatt vann, så forholdene var gode for fotografering. Henrik visste også hvor han skulle ta oss med for å finne bever. På veien kom vi over ei strandsnipe med en unge som var flyvedyktig, men som ennå ikke hadde fått fjærdrakten i orden.

Beverne fant vi etter hvert, men ikke alle var villige til å la seg fotografere. De likte seg best i skyggen og mellom busker og kvist. Resultatet ble lange lukkertider og mange bilder med forstyrrende elementer. Det er greit når det ikke koster noe å slette. Jeg skjønner etter hvert at "råtassmetoden" i behandling av bilder er: Plukk ut det du vil ha og slett resten.

Synes jeg måtte ta med dette bildet på tross av at greinen oppe til venstre ødelegger det. Tennene, som ikke akkurat er blendahvite, kommer tydelig fram. Ingen tvil om hva denne karen lever av, men Henrik påpekte at nå om sommeren lever beveren for det meste av gress og vannplanter. Vi fikk derfor noen bilder i bedre lys langs gresskanten.

Beveren var normalt ikke lett å komme innpå. De fleste gangene vi kom for nært, endte det bare opp med ett plask med halen og så dykket den. Fikk imidlertid et par bilder på relativt kort hold.

Alle gode ting tar jo en gang slutt, hvilket også skjedde denne kvelden. Det hadde vært en trivelig kveld på vannet med Duy Ahn og Henrik. Turen på Øyerndeltaet kan absolutt anbefales.

Havørn og makrelterner

2010-07-26T12:05:00.000+02:00

Jeg dro ut til Rossnes utenfor Bergen på fredag ettermiddag for å prøve mitt nye "vidunder", en selvbygget flåte som skal fungere som flytende fotoskjul. Dette for å forsøke å ta bilder av vadefugler og ender fra en litt annen vinkel og med land som bakgrunn for å få litt mer miljø. Siden jeg er for sent ute til årets sesong, tenkte jeg at flåten også kunne benyttes på havørn dersom sjøen var rolig. Denne helgen hadde værgudene stilt opp med bedre vær enn det Yr hadde spådd, så dette lovet bra.

Vi møtte frem på kaia slik at vi kunne gå ut mellom seks og syv om kvelden. Jeg hadde tatt på meg våtdrakta og var klar for noen timer i sjøen.Flåten ble tatt ombord sammen med alt fotoutstyret og vi var klare for kveldens forsøk. Da vi kom frem til fotostedet, var det bare å sette flåten på sjøen, og så var det min tur til å hoppe uti.

Flåten holdt mål og stabiliteten så også ut til å være grei nok. Nå var det bare å feste kameraet på stativet og håpe at det ikke skulle komme noen forbi som laget store bølger. Det ville ikke være greit for verken kamera eller linse.

Alt klart for neste skritt i forsøket. Tenkte at det var greit å forsøke med noen måker til å begynne med. Regnet ikke med at det skulle bli enkelt å holde fokus på ørna under stupet.

Første forsøk var måker og gammel lefse. Jeg syntes det fungerte, så nå var det bare å ta neste skritt, hive første fisken ut i vannet.

Tror det var på andre eller tredje forsøket at ørna kom inn fra siden slik at jeg hadde sjanse til å følge den med kameraet.

Jeg synes det blir en forskjell på bildene når kameraet kommer så lavt. Dette bildet er tatt med en 300 mm, men det burde være mulig å komme nærmere fisken og redusere brennvidden til 200 mm eller til og med å bruke 70-200. Spørs nok hvor langt man skal / kan strekke strikken.

Etter to og en halv time i vannet og bare fire stup, gav vi opp kveldens økt. Det var helt vindstille, så på de stupene vi fikk var retningen helt uforutsigbar. Det gjorde min oppgave nesten umulig. Klarer ikke å dreie flåten fort nok til å dekke innflyvningen fra alle vinkler. Det hendte også at følgebåten kom mellom meg og ørna, og da var det ikke lett å få fokus.

Deretter var det en tur til ternene som stod for tur. Stup og speiling var temaet. Topp forhold.

Neste morgen kl 0600 dro vi ut igjen for å prøve nok en gang. Siden det var vindstille, tok jeg ikke med flåten. Ville heller forsøke på noen stup fra båten med bedre kontroll. Denne morgenen var ikke hellet med oss, ingen stup!

Må si at dette synes jeg er for dårlig, fire stup og så full betaling, 2000 kr. Gutta gjorde en topp jobb, men varen ble etter min oppfatning ikke levert. Skjønner ikke hvorfor jeg som kunde skal ta risikoen for at varen ikke blir levert, dette er tross alt en profesjonell virksomhet. Det er nok for lite bare å ha ett hekkende par i denne virksomheten. Det er nok bedre hos Ole Martin og hos gutta på Smøla, flere par og nok stup hver gang.

Orkelsjøen og Molde

2010-07-16T17:15:00.000+02:00

Nok en helg hvor jeg hadde fått fri for å fotografere. Planen var enkel, finn steder å fotografere og være i posisjon i Molde mandag morgen for å kunne gå på møte.

Etter å ha lest blogginnlegget til Kjell Thore Leinhardt om Orkelsjøen og en sjekk i Guide til Norges fugleliv, bestemte jeg meg for først å kjøre til Fokstumyra fredag kveld, ta en runde på myra i kveldslys, kjøre frem til Orkelsjøen, bruke dagen der, kjøre til Molde og bruke søndagen i Sylteland.

Jeg satte avgårde fra jobben litt tidlig og var på plass på Fokstua ved sekstiden på ettermiddagen. Fine lysforhold og et lett slør foran sola. Den første jeg møtte på veien inn, var en fuglekikker som hadde gjort runden sin. Han fortalte at han hadde observert flere vadere og et jorduglepar som holdt på å jakte inne ved broa i vestenden. Forventningene ble ikke mindre etter denne samtalen, men hva fant jeg, en løvsanger. Trivelig kar, men det var ikke det jeg hadde håpet på.

Turen gikk nå videre til Oppdal hvor veien til Orkelsjøen tar av. Det gikk greit å finne, betalte bomavgift, og så bar det til fjells på gruslagt vei. Nesten oppe gikk alarmen på min nye bil, lavt lufttrykk i vestre bakhjul. Jeg gikk ut for å sjekke dekket og bestemte meg for å kjøre den siste kilometeren, det var tross alt nesten midnatt. Fant meg en teltplass og slo opp dog house kamuflasjen. Yr hadde spådd bra vær, så jeg valgte den lettvinte løsningen, satte ned bare hjørnepluggene.

Noen timer senere våknet jeg av at teltet hadde klappet sammen pga vind og at det regnet på trøndersk vis, horisontalt. Da jeg så tittet ut på morgenkvisten og så bort på bilen, så jeg et flatt dekk på bakhjulet. Da var det bare å omprioritere, få i seg noe mat, komme seg til bygds og få fikset bilen før jeg igjen kunne ta fatt på fotografering.
Ut på ettermiddagen da jeg var tilbake igjen, satte jeg opp kamuflasjen helt ved strandkanten og la meg til å vente. Etter en drøy time så jeg at sandlo og rødstilk begynte å komme på hold. Vinden hadde igjen økt noe, men det regnet ikke. Fikk tatt noen bilder av rødstilken, før vinden igjen tok tak i dog house kamuflasjen min. Denne gangen hadde jeg satt inn spirene i taket etter nattens erfaring. Nå klappet ikke teltet sammen, men det for avgårde som en ball bortover stranda. Der lå jeg igjen og det gikk selvsagt ikke mange sekundene før fuglene var helt andre steder.

Jeg fant igjen teltet ute i "vannet" ved siden av, omtrent midt i og på bunnen halvt under vann. Da var det bare en ting å gjøre, bade og så pakke sammen utstyret og kjøre til Molde.

Kom frem også denne kvelden rundt midnatt. Satte opp dog house teltet ved strandkanten hvor jeg viste det skulle være masse gråhegre på fjøre sjø. Gjorde kameraet klart og la meg til å sove. Våknet i fire tiden, kikket ut og så måker. Da snudde jeg meg bare rundt og sov videre. Sånn ved nitiden kikket jeg igjen ut og da var det i hvertfall to av ønsket art utenfor teltet. Avstanden var for stor til å begynne med og lyset ble for hardt da de kom på skuddhold. Ikke min dag i dag heller så det ut til.

Ved lunchtider pakket jeg sammen utstyret og bar det opp i bilen. Måtte gå et par vendinger og la merke til en liten kar som laget masse lyd. Han hadde vel rede eller unger et eller annet sted på enga. Klarte å komme i posisjon og satte på 1,4 teleforlengeren på 500 mm linsa.

Kjørte så bort til Terje Sylte og fikk en kopp kaffe før vi kjørte bort til det nye skjulet hans. Fint nytt miljø for bilder av både mår, småfugl og ekorn. Jeg brukte resten av dagen i skyggen under furutrærne og ble enig med Terje om å møtes i båthavna ved femtida på kvelden. Noen småfugl og ekornbilder ble det de timene jeg satt der, men ingen hakkespett.

Ikke den store fotografiske utfordringen, men jeg synes det er trivelig å sitte å se på småfugl og ekorn mens en venter på det en kommer for å ta bilder av. Tida går så mye fortere.

Som avtalt møtte jeg opp i båthavna ved femtiden. Først var det ut å fiske og så var det å komme seg bort på terneplassen til Terje. Dette skulle vise seg å være utfordrende nok.

Terje kastet ut matbitene, en etter en, og tok bilder mens jeg hadde fokus på fotograferingen. Vi tok 7 - 800 bilder hver. Terje behodt 1% mens jeg har beholdt omtrent det dobbelte. Et problem var at ei krykkje også begav seg inn i matfatet. Det gjorde at jeg ikke bare fikk ternestup, men også krykkjestup.

Synes bildet over er litt artig siden vannfilmen over hodet på terna ikke er brutt ennå.

Her skulle det ha vært ei terne som tok matbiten . Speiliga på dette bildet var den beste vi hadde den kvelden. Krykkjer må vel også ha mat?

Etter turen på sjøen, gikk Terje hjem til fjernsynet for å få med seg VM finalen, mens jeg gikk til mårskjulet. Fikk besøk omtrent som Terje hadde forutsatt, men han var der bare et minutt eller to. Ikke så mange nye bilder, men ett som jeg er fornøyd med.

Dette ble jo også ei helg med noe forviklinger, men besøket i Sylteland reddet helga. Det er alltid trivelig å besøke Terje, så nok en gang: Takk for en trivelig søndag!

Hornøya uten midnattsol.

2010-07-08T20:12:00.000+02:00

Jeg hadde planlagt en tur i vår til Røst, men flere sa jeg heller burde dra til Hornøya. Så planen ble endret og flybilletter bestilt. Tre dagers fotografering skulle vel holde tenkte jeg, man kan jo bare gå opp og ned stien fra brygga til fyret.

Tosdag var utsikten som vist over, ikke mye å skryte av. Yr hadde spådd sol et par dager før, så jeg fikk prøvd regnfrakken til kameraet. Lyset blir ikke bra i slikt vær og bildene heller ikke topp, men hva skal en gjøre?

Da jeg så rundt på landskapet, var det måker over alt. Etter hvert oppdaget jeg at måkene hadde ungene sine tett ved seg. Noen som nesten kunne fly og noen som var relativt små. Trivelig å se på!

På stien fra båthuset og opp til fyret hørte jeg hver gang jeg gikk forbi, en ivrig fugl som sang. Til å begynne med tenkte jeg ikke så mye over saken, men etter hvert ble jeg mer og mer nysgjerrig på hva det kunne være for en fugl. Jeg spurte en av de norske forskerne som bodde på fyret om han viste hvilken art det var. Da fikk jeg vite at det var lappiplerke, en "eksotisk" fugl med norske øyne. Dette må betraktes som en bonus på turen.

Jeg så den satt på blomster og ofte med en larve i nebbet. Tydlig mange unger å mette et eller annet sted.

Noe av det første som møter en når man går i land, er den store fjellskrenten som er full av krykkje. Et øredøvende leven. Det som overrasket meg mest, var at mange unger ramlet ut av redet og ble fort tatt av dage. Masse rester lå langs stien og under fjellveggen, men det er vel mange nok som vokser opp som kan bringe bestanden videre.

Det jeg synes var den største forskjellen på Hornøya og Rundø, er de hvite blomstene som vokste over alt. Fukleekskrementer er god næring for plantene hvis en skal bedømme blomsterprakten.
Det så ut til at både lunde, alke, lomvi og skarv gikk greit om hverandre i fjellsidene.

Med så mye aktivitet rundt en blir det nok av motiver.En ting er å ta bilder med motivet stille på bakken, men verre er det å få fokus i flukt. Jeg vet ikke hvor mange bilder jeg tok eller hvor mange jeg har slettet, men dette synes jeg er teknisk vanskelig. Spesielt når bakgrunnen er annet enn himmel. Noen bilder betrakter jeg imidlertid som akseptable.

Da var det lettere å fotografere skarv som kom inn for landing enn lunden som kom rett mot meg i stor fart, over 60 km i timen. Fluktbildene har jeg tatt med 300 mm på frihånd, men jeg har skjønt at hadde jeg benyttet stativ med oljedempet hode, hadde det vært lettere. Ole Jørgen, som gav meg rådet, sier at det går greit med 600 mm å holde autofokus lockon under flukten. Jeg får forsøke denne metoden neste gang.

Alle ting tar jo slutt en gang, så også denne helgen. Jeg hadde fått beskjed om at skyssbåten skulle plukke meg opp kl 1200 søndag. Det var greit, men alle andre dager så hadde det vært en båt også kl 1500. Forskerne på fyret mente at det også var tilfellet søndag. Jeg benyttet meg derfor av det solskinnet jeg fikk om morgenen til å fotografere og ryddet ut av rommet i god tid til å rekke den siste båten. Det gikk ingen båt da, men heldigvis var det en lokal Vardøværing som skulle vise noen søringer øya og da var returen min reddet. Det heldige var at dette ikke ble en retur til Vardø, men en sightseeing tur helt ned til Reinøyskjæret. På veien fikk jeg noen bilder av fugl i sjøen og kobbe. Det var vel nok fisk i området til mat for alle.

Spurvugle

2010-06-18T12:54:00.000+02:00

Vi kom frem til reiret ved syv tiden og gjorde oss klar med en gang. Den lille ugla hadde okkupert et gammelt hakkespettrede som var knappe to meter over bakken. Overraskende nok brydde den seg ikke om å få besøk. Man må bare ikke stille seg foran åpningen mens hun er ute og henter bytte fra hannen som er ute og jakter hele tiden.

Vi opplevde at hunnen kom ut med litt over en times mellomrom den formiddagen jeg satt der. Av og til stakk den imidlertid hodet ut for å dumpe det som var igjen av byttedyra.

Da den fløy ut var det bare å løpe etter lyden for å se hvor den satte seg. Noen ganger var det høyt oppe og andre ganger var det i mer fotogen høyde, men alle gangene skjedde overleveringen av byttet i tretopphøyde, så det fikk ikke jeg foreviget. Kjell-Erik skulle sitte lenger på søndag og han skulle også ha noen flere dager. Jeg må vel si meg fornøyd på tross av at jeg godt kunne tenkt med å holdt på lenger. Får vente til neste år og håpe at også ugla kommer tilbake da.

Vi så at byttedyrene for det meste var mus, men en og annen fugl sto også på menyen.

Ved halv fire tiden var det bare å sette seg i bilen og begynne turen sørover. Kom imidlertid ikke langt før jeg måtte kjøre til side og ta en blund.

Dobbeltbekkasin leik

2010-06-13T22:03:00.000+02:00

Kjell-Erik Moseid og jeg møtte opp utenfor jernbanestasjonen på Levanger for å møte Terje Kolaas. Ei natt med dobbeltbekkasin og en dag med spurvugle var planen. Først ble vi vist plassen til ugla før det bar opp til fjells. Det tok vel en times tid å gå fra bilene i trøndersk myr. Hadde i hvertfall fått opp varmen på turen opp. Satte opp teltene på myra og gjorde oss klar for nattens begivenheter.

Ved ni tiden begynte vi å høre lyder utenfor teltet. Jeg tittet rundt, men så ingen ting. Etter en stund fikk jeg øye på den første, bare et par meter fra teltet. Dette var en helt annen inntreden på leiken enn man opplever på en tiur eller orrhaneleik. De smøg seg rundt under gresset, dukket opp og bruset med fjærene for så å flytte seg til neste plass.

Det skulle bli en utfordring å få til gode bilder uten gress eller busker mellom fugl og kamera. Taktikken min ble å ta masse bilder i håp om at noen skulle bli ok for så å slette de fleste.

Ut over natta økte intensiteten, og ved 0200 tiden hoppet og spratt de rundt på alle kanter. Tror hoppene var over to meter, men det klarte jeg ikke å få noe bilde av.

Mot øst var det en liten rabb som gjorde at vi fikk noen bilder uten gress og kvist i forgrunnen. Der ønsket vi dem også idet morgensola ville dukke opp, men yr holdt ikke det som var spådd denne natta heller.

Tross værgudenes manglende pålitlighet var det ei natt som gikk fort. Spillet dabbet av ved tretiden og ved firetiden var det kun tre fugl igjen på leiken. Resten hadde forsvunnet på samme måten som de kom, tror jeg.

Klokka 0430 pakket vi sammen utstyret og gav oss i vei mot bilene for å sette kursen for neste post på programmet, spurvugla.

Fokstumyra

2010-06-09T23:36:00.000+02:00

Jeg skulle bruke helgen til å fotografere dobbeltbekkasin og valgte derfor å kjøre via Dovre for å få en dag i / rundt Fokstumyra. Kom frem ved syvtiden torsdag kveld og gikk en runde på stien.Hørte og så en del fugl, men jeg fikk ikke mange bilder jeg ble fornøyd med. Fuglene satt for det meste i alt for tett kratt. Gulerla var den eneste som jeg fikk mot en ren bakgrunn.

Siden skiltingen sa at man måtte være ute av området innen kl 2200, var det bare å finne seg et annet sted å sove for natten. Kjørte opp til Nysætre for å sette opp teltet der. Masse fugl rundt omkring så det skulle bli bra. Neste morgen la jeg ut på tur i terrenget. Ikke mye å se på skuddhold. Ei linerle satt og ventet på meg da jeg kom tilbake til bilen ut på ettermiddagen.

Ikke mye til fangst på et sted som er en av de beste fuglelokaliteter i Norge. Så mange arter som jeg ikke har på brikka, men hva hjelper det når jeg ikke bare skal tikke av på ei liste over hva jeg har sett, men komme på skuddhold. Har etter denne turen kommet til den erkjennelse at når jeg skal ta bilder av småfugl bør jeg nok heller bruke D300 enn D3s. Det ville nok gitt bedre uttelling når det er lys nok. Trøsten ble at i det jeg skulle kjøre videre nordover, fikk jeg en spove innenfor rekkevidde. Tror det er en småspove pga den mørke issen, men er ikke sikker.

Lørdag formiddag tilbragte jeg ved Leksdalsvannet. Kjørte litt rundt og fant ca. 10 horndykkere som holdt til i sivet. De kom av og til ut og da var det artig å få dem i et annet miljø enn på Østensjøvannet.

Nå var det bare å kjøre til Levanger for å møte Terje som skulle vise oss plassen for dobbeltbekkasinspill. Hadde ei lang natt foran meg uten noe søvn.

Sivhøner i revirkamp

2010-06-07T10:03:00.000+02:00

På veien fra hytta tok jeg turen innom Østensjøvannet for å se om det var noen bilder i kveldsol å ta med seg hjem. Mellom noen av øyene bruker jeg å sette meg ned og vente på at fuglene skal svømme forbi innenfor rekkevidden av min 500 mm. Ikke uventet var det en horndykker som holdt på, ei sivhøne kom også og som vanlig flere grågjess. Ikke så spennende motiver eller noen nye arter, så det så ut til å bli en avsluttning av helgen med masse bilder på brikka som det bare var å slette.

Så kom det ei sivhøne svømmende forbi. Spiste av det som lå på overflaten og forsvant ut av synsfeltet på yttersiden av øya. Det hadde ikke blitt det store bildet, men en ny art. Plutselig kom den tilbake, men denne gangen gikk det fort.

Dette ble i hvertfall ikke noe vanlig svømmebilde i kveldslys. Jeg hadde stilt kameraet inn med blenderprioritet og f5,6 for å få så dus bakgrunn som mulig. Ikke optimalt for det som nå skjedde. Jeg har aldri visst at sivhøner er så aggresive. Man erfarer nye ting hele tiden. Flere kommentarer er vel ikke nødvendig.

Her er slutten på kampen, en med rompa i været og taperen dukket hodet under vann. Bildene ble ikke helt knivskarpe, men med så mye action og nesten full åpning synes jeg det ble bra resultat tross alt.

Tur på sjøen

2010-06-01T22:56:00.000+02:00

Årets første tur for meg til Dypeklo utenfor Fredrikstad. Normalt har dette kun vært et sted for strandliv, men nå tenkte jeg å prøve fotolykken. Forsøkte å fotografere fra båt, men jeg kom ikke så nær som ønskelig. Vet ikke om det hadde vært bedre å legge en kamuflasjeduk over båten slik at fuglen ikke så oss. Kanskje det er verdt et forsøk en annen gang.

Ble litt overrasket over at det var så mye hunnfugl ute og fløy. Jeg hadde ventet at de lå på eggene og ruget, eller er det kanskje for tidlig ennå?

Måkene var i hvertfall i gang med hekkinga, så etter et kort strandhogg så jeg at det var best å komme seg tilbake til båten for ikke å forstyrre for mye.

Terna var den eneste som villig vekk lot seg fotografere på bare 5 meters hold uten at den fant det for godt å stikke av. For meg ser dette ut som ei makrellterne.

Tjelden var derimot sky. Med en gang vi nærmet oss var den på vingene. Fikk dette fluktbildet siden jeg kjørte båten med vinden, og fuglene liker å lette mot vinden for å komme raskere opp.

Samme teknikk også for ærfuglen. Den er helt avhengig av å lette mot vinden så tung og treg den er.

En trivelig tur på fjorden siste dag i mai. Neste tur hvor sjøfugl er i fokus blir når jeg skal ta tre dager på Hornøya i begynnelsen av juli.

Sothøne og grågås i grønt.

2010-05-24T19:34:00.000+02:00

Siste dagen i pinsen tenkte jeg at jeg fikk forsøke å komme meg ut før sola sto opp. Våknet i tretiden om natten og la i vei. En times kjøring til et vann i Lunner kommune som har masse fugleliv. Da jeg kom frem, var det knapt fotolys ennå og jeg fant meg en plass hvor det var masse fugl i nærheten. De ble selvsagt skremt av meg, men selv etter fire timer på magen var det ingen andre enn denne sivhøna som hadde beveget seg innenfor skuddhold med en 500 mm.

Litt frustrert dro jeg til Østensjøvannet på ettermiddagen, men der ble jeg ikke fornøyd med fangsten heller. I stedet for en fin solnedgang som bakgrunn kom regnet. Det artigste motivet var det enkleste å få tatt, grågåsa i kornåkeren.

Hvitveis

2010-05-17T22:05:00.000+02:00

Denne helga skulle vært siste skitur på Valdresflya. Det ble det også, men uten at noen av toppene ble besteget, de lå der oppe i tåka og der fikk de ligge i fred for meg. Har vært der mange ganger så uten det fantastiske skuet synes jeg ikke det var verdt strevet. Tenkte alternativet skulle bli en dag ved Østensjøvannet 16 mai, men den regnet bort så fotografisk ble det en time på ryggen med hvitveis.

Når jeg har fotografert macro til nå, så har jeg hatt fokus på å få blomsten og / eller innsektet i fokus med en dus bakgrunn av en eller annen farge som står i forhold til motivet. Har etter hvert skjønt at dette ikke er bra nok.

Har forsøkt, men nå blir det mange elementer som skal koordineres for at alt skal passe sammen. Dere får selv vurdere om det er blitt brukbart. Jeg skjønner at også på denne type fotografering, er det mange utfordringer. En ting er blomster som står rolig, verre blir det når insektene også skal bli et element i det hele.

Orrhaneleik nok en gang.

2010-05-08T13:50:00.000+02:00

Det er to uker siden jeg var på orrhaneleik. Sist helg var det planen å gå på topptur, men ut fra Yr skulle det komme 30 cm nysnø og skredfaren var gul. Et av vårens høydepunkter måtte derfor kanselleres. Det var ledig plass i lavoen så det ble noen netter til. Denne gang håpet jeg på bilder med speiling som ville gi helt andre bilder enn de jeg tok sist.

Kjørte opp til Våler søndag ettermiddag for å få rigget meg til før det ble mørkt. På stien opp var nå all snøen smeltet, og da jeg kom opp på leiken, så jeg at isen på vannet var gått. En speilblank vannflate i kveldslys var forhold jeg ønsket meg til neste morgen!

D3 - 80 200 mm f 2,8 - 1/40 sek - f 2,8 - ISO 800

Orrhanene var nede en kort perriode ved åttetiden, og jeg hadde besøk av ei krikkand som svømte rundt på kvelden. En trivelig stemning, men ikke det store spillet. De bare bruste litt med fjæra.

D3 - 200 mm f 2,0 - 1/1000 sek - f 5,6 - ISO 800

D3 - 200 mm f2,0 - 1/1250 sek - f 5,6 - ISO 800

Med fullstendig vindstille ble vannflata helt blankt og bildene helt anderledes. To haner hadde hver sin ende av øya forran teltet, men de hadde en tendens til å spille på feil side, så jeg fikk ikke kamp med speiling. Må vel bare innrømme at man får sjeldent oppfylt alle ønskene på en kveld.

D3 - 200 mm f 2,0 - 1/1000 sek - f 5,6 - ISO 800

Siden isen var borte, hendte det at hanene fløy over mot teltet og satt rett utenfor. Jeg kunne nesten ha strukket armen ut og tatt dem i bena enkelte ganger.

D3s - 500 mm f 4,0 - 1/160 sek - f 4,0 - ISO 1100

På denne tida er det også andre arter inne på leiken, og de får ikke stor oppmerksomhet. Stokkanda holdt på med sitt uten at det så ut til å forstyrre spillet.

D3s - 500 mm f4,0 - 1/160 sek - f 4,0 - ISO 1400

D3s - 500 mm f 4,0 - 1/160 sek - f 6,3 - ISO 800

Orrhøna tok seg en tur ned blant hanene og det satte virkelig fart på spillet, men det ble ikke noen parring som jeg fikk se denne gangen heller.

D3s - 500 mm f 4,0 - 1/160 sek - f 116 - ISO 800

Fortsatt mange motiver og settinger man kan ønske seg, men nå får en vel vente til neste år før anledningen byr seg igjen.

D3 - 500 mm f4,0 - 1/800 sek - f 5,6 - ISO 800

Jeg tok en siste tur sist natt før lavoene blir pakket ned for denne gang. Hanene var trøtte etter hønseuka og sto og sov rett som det var.Siden jeg la meg i den andre lavoen ble det en ny vinkel og derved noe annerledes bilder.

D3s- 500 mm f4,0 - 1/200 sek - f 6,3 - ISO 800

Det var ikke mange kampene, men denne gikk rett i tjernet. Artig med litt sprut, men auto fokusen fulgte vanndråpene, ikke hanene mens kampen pågikk. Ikke bra at så mange bilder med feil fokus måtte slettes. De hadde blitt topp.

D3s- 500 mm f4,0 - 1/400 sek - f 4,0 - ISO 1600

Ett år til neste gang!!

Nikon TC-20E III AF-S AF-telekonverter2X

2010-05-04T18:24:00.000+02:00

Jeg har kjøpt 2x telekonverter og holder på å finne ut hvordan den kan benyttes best. Har gjort mitt første forsøkt med den på min største telelinse, 500 mm - f4.

Min erfaring så langt er at autofokus funksjonen blir dårligere, men at den er akseptabel på motiver som beveger seg langsomt. Optisk sett synes jeg resultatet blir bra. Dere får bedømme selv på de to bildene under som er med stor og liten blender. (Bildene kan blåses opp.)

D3s 500 mm F4 med 2x - ISO 800 1000 mm - 1/100 sek - f 20

D3s 500 mm F4 med 2x - ISO 560 1000 mm - 1/500 sek - f8

Hva synes dere?

Orrhaneleik.

2010-04-27T23:14:00.002+02:00

Skulle ha vært ved Hornborgasjøen og fotografert traner, men den turen gikk i vasken på grunn av en jobbreise som ikke kunne flyttes. Neste post på programmet var orrhaneleik hos Baard Næss og Torbjørn Martinsen. Også denne turen holdt på å ryke pga asken fra Island. Jeg skulle fly hjem fra Zurich på torsdag kveld, men da alle flyene sto på bakken var valget enten å være helgen over og håpe på at det skulle gi seg, eller skaffe seg en bil og kjøre ca 2200 km hjem. Det siste alternativet ble valgt, så 24 timer senere var jeg på plass med fokus på orrhaneleik. Sist gang jeg var tilskuer til dette spillet var i 1969, så jeg gledet meg til å gjennoppleve denne stemningen.

Værmessig traff vi ikke blink, det ble overskyet og ganske flatt lys. Bildene ble av den grunn ganske kontrastløse og lukketidene lange. Det ble derfor mer panorering enn det jeg hadde planlagt, men en ny erfaring. Bildene er tatt med D3s -500 mm f4,0 med 1/160 sek - f 8,0 - ISO 1250.

Da jeg våknet på mandag morgen og så sol fra skyfri himmel ble jeg litt irritert, sola hadde skint både dagen før og etter at vi hadde vært der. Litt senere på dagen sendte jeg derfor en SMS til Torbjørn og spurte om når det var ledig neste gang. Fikk raskt svar om at det var ledig nå! Guttene fra Finnland hadde meldt avbud. Igjen på grunn av asken fra Island kom jeg meg ikke avgårde til Korea mandag, så da tok jeg en ny tur. Værmeldingen var bra, sol og lite vind.
Denne morgenen ble bildene helt annerledes, mer skinn kom fram i fjærdrakta til hanene og ei høne hadde også kommet på leiken uten at det ble noe parring av den grunn. Hun bare gikk rundt og gjorde seg kostbar.

Siden lyset ble bedre ble det også mulig å kjøre på kortere lukketider og bildene av kampene ble derfor annerledes.

D3s -500 mm f4,0 med 1/1250 sek - f 8,0 - ISO 1600.

D3s -500 mm f4,0 med 1/640 sek - f 8,0 - ISO 1600.

Nå håper jeg på en tur når isen på vannet har smeltet for å få noen bilder med speiling i vannflata. Med denne kalde våren blir det nok ikke før i mai, eller til neste år kanskje?

Påsken er over

2010-04-11T13:48:00.000+02:00

Jeg hadde påtatt meg oppdraget å passe en engelsk setter i påsken. Fikk derved prøve hva det vil si å ha hund. Ikke alle i familien satte like stor pris på ideen, mens det var en som gledet seg like mye som meg.

Min datter og jeg hadde godt selskap på turene og den som hadde Mira i bånd var den som hadde størst fart i sporet. Føret var ikke det beste denne Påsken så litt dra hjelp kom godt med når alle turene stort sett var å bruke armene.

Det var ikke bare Lise og jeg som trivdes i løypa, men Mira satte også pris på "lange" dager på ski. På kvelden var det derfor en rolig hund vi hadde i hytta.

Tilbake i Asker hadde nesten all snørn forsvunnet fra plenen og i et skogholt like ved hadde blåveisen kommet frem. Nå er det nok slutt på skiføret i lavlandet, nå står bare noen turer på toppene vest for ungdomsheimen på Valdresflya og Hestpiggane igjen av vårens skiturer. Her i hjemme blir det hagearbeid og den slags som står for tur.

Moskus nok en gang

2010-04-08T22:46:00.000+02:00

Kom opp til Dovre ved 20.00 tiden fredag før påske. Sjekket på Storm hvordan været skulle bli siden man advarte folk å bevege seg ute på hele Vestlandet på P4. Meldingen var sol fra klar himmel hele natten og lørdag med vind på 9 m/sek. Jeg syntes værmelding var grei for å få noen nye bilder av moskus i vinterfjellet. Parkerte bilen ved Kongsvoll Fjellstue og pakket sekken med foto utstyr, sovepose, liggeunderlag og litt mat. Lot telt ligge igjen for jeg hadde mer enn nok å bære på.
Denne gangen valgte jeg truger og lot fjellskia ligge igjen i bilen. Temperaturen var omkring 0 så jeg regnet med at den skulle bli på den blå delen av skalaen da jeg kom opp i høyden. Turen gikk som sist i skuterløypa gjennom bjørkebeltet og videre i kvista løypa innover mot Reinheim.
Etter en times gange i mørket innover i fjellet, fant jeg ut at det var på tide å legge seg til for kvelden. Tok min nyinnkjøpte spade og gravde en passe dyp grop, slik at jeg skulle få ligge i le for vinden. La ut liggeunderlaget, rullet ut soveposen og var klar for natten. (Ikke helt iht DnT sin lærebok.)

Da morgenen kom var det ikke solskinn som meldt, men lavt skydekke og vind iht værmeldingen. Det hadde imidlertid vært snøvær i løpet av natta og gropa mi var fyllt. Jeg våknet med 20 cm på posen. Det var bare å innta en enkel frokost i posen og så legge i vei mot Nystugguhøa for å finne moskus.

Jeg gikk helt til toppen, men uten hell denne gangen. På veien ned igjen kom jeg over tre dyr. Så hvordan de løp lett oppe på snøen uten å synke nedi. Denne gangen var det ikke mulig å løpe fra dyrene med truger, så det var best å holde litt avstand og bruke lenger tid på å nærme seg dem.

Nå var det bare å gå tilbake samme veien som jeg kom og plukke opp sekken. Godt at at plassen var merket på GPS'en for ting blir fort likt på hvite flater. Bilder av moskus med Snøhetta som bakgrunn eller i soloppgang må jeg gjøre et nytt forsøk på ved en senere anledning.

Ærfugl i Straumen

2010-03-31T22:29:00.000+02:00

Jeg kjørte innom Straumen både på veien til og fra Flatanger. Siden bildene er tatt i mars, har frostrøyken forsvunnet. Nå er det mer vårlig stemning. Man merket det på fuglene at sola har kommet høyt på himmelen.

Når strømmen er på sitt sterkeste, er det ikke mye fugl å se. De svømmer derfor nær land hvor strømmen går saktere, og det kreves derfor mindre energi for å holde posisjonen.

Når strømmen holder på å snu, kommer man ganske nær fuglene, og det hjelper også med en brødbit. Enkelte er så tamme at de spiser av hånda. Fikk noen bilder som var "rene" for andre fugler enn den jeg ønsket å ta bilde av. Ikke lett å få til med så mange fugler samlet

Synes bildet under er litt artig siden jeg har fått vannfilmen hel i det den kommer opp.

Neste stopp på veien hjem ble en dag på Hjerkinn i et forsøk på å få noen nye moskusbilder.

Havørn i Flatanger.

2010-03-26T21:49:00.000+01:00

Sist uke var det en lang kjøretur. Opp klokken 0400 for å komme frem til Flatanger til middag kl 1900, nesten 700 km hver vei for en tre dagers workshop hos Ole Martin. Programmet var en dag i hvert skjul og en dag på sjøen.

For min gruppe begynte det med hønsehauken. Nå som vårjevndøgn er passert og sommertid nærmer seg, ble dagene i skjulet lange. Vi satt tålmdig og ventet i mange timer, men det ble ikke annet enn dompapp og ekorn å ta bilde av den første dagen. Det var varierende lys og fint fotolys store deler av dagen, så det var med skuffelse vi returnerte til middag den første kvelden.

Den andre andre dagen var det blikk stille og solskinn fra klar himmel. Min første dag med fluktfotografering skulle finne sted. Det ble litt tørrtrening på måker på vei ut mot det første paret.

Synes at jeg etter hvert klarte å holde følgefokus rimelig bra og at Ole Martin kastet fisken slik at lys og fluktbane ble ypperlig. Kan vel ikke annet enn si at jeg er fornøyd med resultatet. Tenkte at jeg skulle prøve med noe panorering, men fant ut at det var best å ta ett skritt av gangen. Totalt hadde vi et titalls stup, og jeg har plukket ut noen av bildene.

Siste dagen, i kongeørnskjulet, ble det en ny lang dag. Ørna var hos oss bare i ca 10 min. Det var nok for sent på året.

Vi var de siste besøkende i vintersessongen, så nå skulle Ole Martin ta seg en velfortjent ferie før sommerens aktiviteter tar til.

Nest stopp på turen var Straumen med fotografering av ærfugl.

Havørn, revirkamp

2010-03-21T13:03:00.000+01:00

Nå ser det ut til at Google har fjernet viruset fra bloggen min, så jeg lurer på om jeg skal fortsette denne eller bare kjøre videre. Forsøker med dette innlegget, så får vi se siden det virker som om ingen har flyttet over på den nye adressen.

I løpet av fotoworkshoppen med Ole Jørgen Liodden var det lagt inn en dag på sjøen med stupende havørn, dvs sessongåpning for Ole Martin, en dag i kongeørnskjulet og en dag i hønsehaukskjulet.

Min dag på sjøen opprant med strålende vær, sol fra klar himmel. På veien ut så vi mange ørn, men de var ennå ikke opplært til å ta fisk, så det var bare å kjøre forbi. Siden våren nærmer seg med stormskritt begynner revirmarkeringen. Gamleørna passer på at ingen av de unge forsøker å etablere seg innenfor reviret. Vi fikk se to ørner på vei mot hverandre og jeg tok opp kameraet med 300 mm og tenkte at jeg får se hva det går an å få ut av dette. Jeg viste at det måtte bli ganske kraftig beskjæring av bildene. Synes serien ble ganske dramatisk, så jeg tenke det er artig å dele den opplevelsen med andre. Ytterligere kommentarer er vel ikke nødvendig fra min side.

Flere bilder følger fra siste uke etter hvert som jeg får gått igjennom bildene og redigert dem.

Ny blogg opprettet.

2010-03-12T06:14:00.000+01:00

Fant ut at det er like godt å sette i gang med en ny blogg med en gang. Ikke så kreativ når det gjelder navn, men det duger vel får jeg håpe

http://karejohansenblogg.blogspot.com/

VIRUS

2010-03-12T04:46:00.000+01:00

Det er noe som har lagt sin elsk på bloggen min som overtar siden og viser reklame av bare tull. For meg er det mulig å gå inn som adm å se på hvert innlegg i redigerings mode, men uansett hvilket innlegg som jeg forsøker å vise så overtar programmet kontrollen. Jeg har gjennom Intillity gitt beskjed til Google, men det ser ikke ut til å skje noe. Må nok opprette ny blogg med nytt navn for å løse problemet.

Vet ikke hvor fort jeg får gjort det siden jeg neste uke skal til Flatanger, men må ha som ambisjon å få gjort det i løpet av Påsken.

Moskus i vinterfjellet.

2010-02-22T17:04:00.000+01:00

Etter ei natt i bilen var det greit å komme seg tidlig opp og ta skiene fatt. Oppstigningen fra Kongsvold Fjeldstue gjennom bjørkebeltet mot snaufjellet var heldigvis kjørt opp med snøskuter. Sannsynligvis er dette gjort for DnT sin løype inn til Reinheim. Oppover lia var det masse spor av både hare og rype, men ingen dyr var å se.

Vel oppe på snaufjellet fulgte jeg et skispor som gikk innover mot Reinheim. Et stykke inne på flata tok jeg av i retning Nystugguhøa. Snøen bar, så det gikk i grunnen greit innover det flate partiet. Det var bare å satse på at ett eller annet sted der oppe ville jeg finne moskus og håpet noen av de mørke prikkene oppe i fjellsiden var dyr, ikke bare stein som stakk opp av snøen.

Da jeg kom nærmere, så jeg at det var to flokker. En ganske stor flokk på over 20 dyr som beveget seg mot toppen og en mindre, på 7 dyr, som sto lenger ned i fjellsiden. Denne flokken brukte jeg noen timer å fotografere. Etter hvert kom jeg meg nær dyrene uten at de syntes å bry seg mye om meg. De holdt etter hvert på med sitt, enten det var å lete etter vissent gress under snøen, ligge og tygge drøv eller å stanges. Siden parringstiden er om sommeren, er nok det som foregår på denne tiden av året mer å betrakte som en sosial aktivitet.

I følge Aschehougs konversasjonsleksikon, for de som fortsatt vet hva det er, ble det satt ut 10 dyr i 1932, 7 kuer og 3 okser. Dette har nå økt til nærmere 200. I tillegg til de dyrene som holder til rundt Nystugguhøa, er det en flokk som holder til i skytefeltet.

Hver flokk har en voksen hann som leder. Det er nok ikke tvil om hvilken av oksene som var sjefen i denne flokken. Når sommeren kommer om noen måneder og parringstiden begynner, er det bare en hann i hver flokk. Da er det nok ikke bare småknuffing som gjelder.

At denne karen kan løpe i 60 km/time er nesten ikke til å tro, nytter nok ikke å løpe i fra han. Får nok heller satse på å oppføre seg slik at de ikke blir provosert.

Noen fakta om moskus for de som er interessert:

Moskusfeet er vanligvis cirka 2 meter lange, men de kan bli nærmere 2,5 meter. Skulderhøyden er normalt omkring en meter, men hannene kan i noen tilfeller bli opp mot 1,4 meter. Pelsen inkluderer langt beskyttelseshår som nesten rekker til bakken. Et voksent dyr veier vanligvis rundt 200 kg, men enkeltindivider kan bli over dobbelt så tunge. Moskusfe kan leve til de er omkring 25 år gamle. Dette er hurtige dyr med en toppfart på nærmere 60 kilometer i timen.
Om sommeren lever moskusfeet i våte områder, inkludert i elvedaler. De trekker mot høyereliggende områder om vinteren for å unngå dyp snø. De er drøvtyggere og om vinteren må de grave gjennom snøen for å nå ned til maten. Moskusfe er sosiale og lever i en flokk som vanligvis er på rundt 10–20 dyr, men noen ganger over 100. Vinterflokker består av voksne av begge kjønn såvel som unge dyr. Under paringssesongen konkurrerer hannene om dominansen og en voksen okse driver de andre hannene ut av gruppen. Flokkene er kjent for å gå i forsvarsformasjon, en rund sirkel med ungene innerst, når de føler seg truet.
Hunnene når kjønnsmodenhet i toårsalderen og hannene blir kjønnsmodne etter fem år. Svangerskapet varer i 8 måneder, men i enkelte tilfeller også 9. Omtrent alle svangerskap ender med en enkelt kalv. Kalven dier i ett år, men kan spise gress allerede en uke etter fødselen.
Moskusfeet er opprinnelig fra Arktisk Canada, Grønland og Alaska. Den alaskiske bestanden ble utryddet på slutten av 1800-tallet eller begynnelsen 1900-tallet. Moskusfeet har siden blitt reintrodusert til Alaska. Den har også blitt importert til nord-Europa, inkludert Norge og Russland. Til Norge kom moskusfeet i 1932 fra Grønland og har siden også blitt etterfylt. Moskusfeet var nær ved utryddelse ved et punkt, men har kommet seg igjen etter å ha blitt beskyttet mot jakt. Verdens bestand ble i 1999 estimert til å være mellom 65 000 og 85 000 og stigende. Spesielt i områder hvor arten ble introdusert i løpet av 1900-tallet.
Den norske stammen på Dovrefjell består av ca. 190 dyr i mars 2007. Et år tidligere var bestanden 231 dyr, som er det høyeste registrerte. Ulykker og sykdom forårsaket nedgangen. Selv om moskusfe hører hjemme på tørr arktisk gresstundra, ser den ut til å klare seg godt på Dovrefjell.