Da vi hadde kommet opp på Uranosbreen så vi over til lørdagens rute. Det hadde jo vært ganske bratt ned brefallet på veien tilbake til leiren.
Turen opp gikk først over blåis opp til ca 1700 m, så var det snødekke resten av veien opp til bandet mellom Uranustinden og Slingsbytinden. Der ble det tid for en matbit før toppene skulle bestiges til fots.
Vel oppe på Uranostinden oppdaget jeg ei Issoleie kun et par meter fra varden. I følge literaturen skal den vokse så høyt som på Galdhøpiggen. Hadde håpet å få et bilde av blomsten i forgrunnen med fjellheimen åpent bak. Det ble med håpet. Tåka kom sigende og slapp ikke taket før vi var nede på breen igjen.
Det ble et kort stopp, eller var det Issoleia og snøspurven på toppen som tok min oppmerksomhet. I hvertfall ble denne toppen foreviget med ryggen til de andre på vei ned.
Turen ned gikk langt raskere enn opp. Det ble nesten lett jogg eller rask gange ned i snøen til vi kom ned til blåisen hvor det ble å ta på stegjernene igjen.
Vel nede igjen kunne vi se opp på toppen som lå å badet i sol, men ikke da vi var der.
Lars, DnT's turleder, nyter siste skvett av safta før siste etappe av turen tilbake til leiren. Samme vei tilbake som opp. Ikke alltid lett å følge stien, men det går greit å hoppe fra stein til stein enten det er sti eller ikke.
Turen tok ca 9 timer totalt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar