Moskus på Dovre

Fredag kveld satte jeg kursen for Dovre. Hadde planlagt å komme meg litt tidlig av gårde, men det gikk ikke så jeg ble hengende i køen både inn til og ut av Oslo. Kom frem til Hjerkinn sent og kjørte helt inn til bommen ved Snøheim.

Våknet til en relativt grå morgen med mye vind. Lurte på hvordan jeg skulle finne dyrene i dette store området. 44 dyr inne i skytefeltet i følge info på internett. Vel jeg kjørte til første utsiktspost og gikk ut for å få overblikket. Til min overraskelse stod det en flokk bare 50 m nede i lia. Da var det bare å ta på seg fjellstøvlene, gjøre klart kameraet og begi seg ned.

Jeg gikk rundt flokken for å komme på nedsiden av dem for å få en ren bakgrunn. Ikke vet jeg hvorfor, men verken oksen eller ei av kuene synes å like dette. Det var bare å ta beina fatt. Våget ikke å slippe dem nærmere før jeg løp.

Senere på dagen, etter mange timer ved dem kom jeg nærmere uten at det synes å irritere verken far sjøl eller noen av de andre i flokken. Bilde er nesten som et familie portrett å regne.

Dyrene gikk noe til og fra plassen de hadde valgt å ta siesta på. Her ei ku som var på vei opp igjen mot flokken. Alltid litt spennende hvilken vei de tok. Jeg ville ikke komme midt i mellom noen dyr på vei tilbake til flokken. En løpetur får holde.

Flokken hadde flere kalver av forskjellig alder. Uten å være noen kjenner på dette tror jeg dette er fjorårets kalver.

Gamle far tar seg en hvil midt på dagen. Han synes nå å ha blitt vant til meg etter seks timer. Tror ikke avstanden nå var mer enn 15 m.

Det er mange årsaker til at man tar en hvil, samle krefter til å sette utfordrere på plass er viktig. Ikke my knuffing, men det var tydelig hvem som hadde kommandoen. Hele tiden gikk han rundt og sjekket forholdene til alle kuene i flokken, klar for action, men den opplevelsen fikk jeg ikke med meg

Ved tre tiden var hvilen over og flokken gikk videre.