Min datter og jeg hadde godt selskap på turene og den som hadde Mira i bånd var den som hadde størst fart i sporet. Føret var ikke det beste denne Påsken så litt dra hjelp kom godt med når alle turene stort sett var å bruke armene.
Det var ikke bare Lise og jeg som trivdes i løypa, men Mira satte også pris på "lange" dager på ski. På kvelden var det derfor en rolig hund vi hadde i hytta.
Tilbake i Asker hadde nesten all snørn forsvunnet fra plenen og i et skogholt like ved hadde blåveisen kommet frem. Nå er det nok slutt på skiføret i lavlandet, nå står bare noen turer på toppene vest for ungdomsheimen på Valdresflya og Hestpiggane igjen av vårens skiturer. Her i hjemme blir det hagearbeid og den slags som står for tur.
Ikke så spennende som ørnene, men nydelig vårstemning!
SvarSlett