Også dette tamreinslaget hadde over 1000 dyr som skulle slaktes. Prosedyren med å samle inn og skille dyrene var lik, men nå oppdaget jeg at før dyrene ble sendt ut for slakting, ble radioaktiviteten målt. Var det for høyt nivå, fikk dyret leve ett år til. Det overrasket meg at vi har problemer med høyt strålingsnivå så mange år etter Tsjernobyl. Dette skal visstnok ha sammenheng med at det er et godt år for sopp.
Fikk også vite at tre av de største bukkene går med GPS. På den måten kan gjeterne følge flokkens bevegelser. Slik har teknologien gjort sitt inntog i en tradisjonell næring.
Dyrene har ikke stor sjanse til å vri seg unna når de legges i bakken på denne måten. Effektive og erfarne folk gjør jobben raskt med sortering og eventuelt merking dersom dyrene får leve videre.
Forsøkte nok en gang å ta bilder inne i innhegningen da reinen løp litt rundt. Synes ikke det er lett å få autofokus til å låse seg til ett dyr som blir skarpt. Det blir for mye bevegelse. Jeg må nok jobbe mer med dette for å få de bildene jeg ønsker, en sjanse til i høst som jeg vet om, bukkeslaktinga i slutten av november.
All reinen som hadde sluppet ut igjen, holdt seg rundt innhegninga og ventet tydligvis på de som fremdeles var innenfor gjerdene. Dette gav en fin anledning til å forsøke litt panorering når de løp litt frem og tilbake. Vet ikke helt hva jeg skal mene om resultatet. Øynene er ikke helt skarpe, men er det bra nok? (Bildene er tatt med et håndholdt kamera med lukkertid på 1/25 sek og 200 mm). Synes også det er litt artig med flere enn ett dyr på bildet da den relative bevegelsen mellom dyrene også bidrar til forskjellig grad av uskarphet.
Litt etter lunch pakket vi sammen fotoutstyret og satte kursen mot Dovre. Neste innlegg fra Hjerkinn kommer når jeg har gått igjenom bildene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar