Cattien Nationalpark, Vietnam

Nok en helg med foto i utlandet, denne gangen i Vietnam, nærmere bestemt xxx km nord for Ho Chi Min City, i en nasjonalpark som heter Cattien. Ifølge internett skulle parken ha både tiger og nesehorn i tillegg til de vanlige artene i området, men det var nok bare ønsketenkning. Siste tiger ble observert i slutten av forrige århundre mens siste nesehorn ble funnet dødt for noen år siden. Man er ennå ikke sikker på om det er troféjegere eller om det er naturlige årsaker som er dødsårsaken. Dette i følge lokale folk.

Det tok tre - fire timer å kjøre dit på relativt dårlige veier. Mange mopeder, små og store lastebiler i tillegg til personbilene. Trafikkulturen har ikke mye tysk disiplin over seg, ulykker forekom ofte.

Jeg bodde på Forrest Lodge i utkanten av nasjonalparken og ved bredden av en elv. Meget trivelig vertskap og betjening! De gjorde sitt beste for at jeg skulle trives men jeg skjønte etter hvert at det ikke hadde vært mange fotografer der, besøkende var for det meste fugletittere og week-end turister.

For å øke sannsynligheten for å treffe på dyr eller fugl hadde jeg denne helgen leid meg en guide. Han jobbet som ranger i nasjonalparken, men tok en del ekstrajobber med å guide turister. Det er greit å spe på den lille inntekten med noen USD ekstra. Første tur denne helgen ble en ca 8 km tur på stier gjennom jungelen. Stien gikk på kryss og tvers så det ville være lett å miste retningen dersom en ikke er vant til å ferdes i slikt terreng. Dette var noe helt annet enn å ferdes i norske skoger. Kompass og GPS er et must dersom man skal ferdes på egen hånd. I sekken bør man også ha nok med vann, hengekøye og litt mat foruten en god jungelkniv til å hogge seg vei gjennom villnisset. Man sier at det ikke går fortere enn 1 km pr time utenom stiene.
Det var ikke mangel på lyder fra både fugl og innsekter, men situasjonen var ikke forskjellig fra den i Korea. Det var bare å bære på kameraet uten å få brukt det, men jeg synes det var artig med dette store treet. Det er vel 50 - 60 meter høyt..

Tilbake på Forrest Lodge måtte jeg først plukke av blodiglene som hadde festet seg på anklene. Metoden var enten å benytte åpen flamme på dem eller smøre vaselin rundt dem, da ville de miste festet etter hvert. Da det var gjort kunne jeg innta lunchen. Nok en ny erfaring.

Normal vannstand i elva på denne tiden skulle vært over to meter høyere, men pga vannkraftutbygging er det begrenset med vann man slipper igjennom. Foruten redusert vassføring i elva kan oppdemmingen av magasinene føre til at store våtmarksområder med meget rikt fugle- og dyre liv settes under vann. Dette er en type konflikt vi i Norge ikke er ukjent med, men der er det nok heller WWF som representerer naturvernkreftene, ikke noen lokal opposisjon.

Guiden min innså at turer i jungelen ikke var tingen for en fotograf, så neste dag dro vi ut i grålysningen på lasteplanet av en liten pick-up lastebil til et mer åpent terreng. Denne gangen så vi masse fugl, men som vi sjeldent kom så nær at det var mulig å ta bilder av. De ble bare en liten prikk på brikka og i tillegg var vinkelen ikke mye å skryte av, men ett og annet unntak ble det.

Området var tidligere landbruksland som var tilbakeført til nasjonalparken. Her vokste det gress, noe som   var plantet for å være attraktiv mat for elefanter. På den måten skulle man unngå konflikten med de lokale bøndene. Tidligere hadde elefantene kommet og spist av avlingene, gode nøtter. For å skremme dem vekk hadde bøndene kastet molotowcoctails på dyrene.

På ettermiddagen gikk vi opp til Crocodile lake, et våtmarksområde med ferskvannskrokodiller, masse fugl og en del andre dyr. Turen opp var ca 5 km og det tok et par timer gjennom jungelen opp dit. For å unngå blodiglene på denne turen hadde jeg fått låne spesielle strømper som gikk opp til kneet. I tillegg til denne spesielle sokken smurte man et middel rundt kanten av skoene og en ring midt på leggen. Denne gangen unngikk jeg iglene.

Vi kom opp til rangerstasjonen ved 11 tiden, og jeg kan bare bekrefte at det er et nydelig sted midt i jungelen. Problemet for en fotograf er at lyset er for hardt og dyrelivet er ikke særlig aktivt midt på dagen, for varmt. Jeg hadde lyst til å være over til neste dag for å få med meg kvelds- og morgen lyset, men det gikk ikke. Vi måtte returnere slik at vi var tilbake før mørkets frembrudd. Må innrømme at jeg godt kan tenke meg et par dager der for å få med meg mulighetene dette området byr på.

Et siste forsøk i jungelen var å ta bilder av en apekattstamme som man holdt på å bygge opp igjen. Det var nå tre familiegrupper i området. I følge hun som drev rehabiliteringssenteret var det 80% sjanse for å treffe dem, men nok en gang var statistikken mot meg. Jeg gikk ut med en ranger kl 0500 om morgenen mens det ennå var mørkt. Vi skulle være i posisjon ved lysets frembrudd. Vi kom greit frem i mørket, men da lyset kom, var det ingen apekatter å se. Vi ventet i flere timer og gikk litt rundt, men fant ingen. Bomtur igjen, men neste gang jeg kommer så må det vel bli treff. Januar skal være en bedre mnd. Jeg fikk nøye meg med noen blomster i veikanten og kolibri utenfor rommet mitt. (Jeg har ikke fått tak i boka om fugler i sørøst Asia så jeg har ikke bestemt artene ennå.)