Kingfisher var en art som ofte satt nede på kvist en meter eller to over vannflaten. De var derfor lette å oppdage på passe avstand. Da slakket vi på farta og drev ned mot fuglene. Noen var lettskremte, mens andre var mer samarbeidsvillige. Det er ikke store fuglen, så selv her ble det nødvendig med noe beskjæring for at det ikke bare skulle bli miljøbilder.
Jeg har ikke fått tak i boka om fugler i Sørøst Asia ennå, så noen artsbestemmelse er jeg ikke i stand til å gjøre.
Langs elva var det foruten litt trafikk av yrkesmessig karakter; noen lokale fiskere som holdt på. Jeg ble litt fascinert av den måten de ror på.
Kan vel ikke si annet at det har vært et par helger som jeg vil huske, så det er nok noe jeg kommer til å gjøre flere ganger, ta med kamera på tur og forsøke å finne noen lokaliteter som er vært å bruke tid på. Nå er imidlertid denne turen over, det er bare å sette nesa hjemover fra 30 røde til 20 blå. Brå overgang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar