Moskus på Dovre

Fredag kveld satte jeg kursen for Dovre. Hadde planlagt å komme meg litt tidlig av gårde, men det gikk ikke så jeg ble hengende i køen både inn til og ut av Oslo. Kom frem til Hjerkinn sent og kjørte helt inn til bommen ved Snøheim.

Våknet til en relativt grå morgen med mye vind. Lurte på hvordan jeg skulle finne dyrene i dette store området. 44 dyr inne i skytefeltet i følge info på internett. Vel jeg kjørte til første utsiktspost og gikk ut for å få overblikket. Til min overraskelse stod det en flokk bare 50 m nede i lia. Da var det bare å ta på seg fjellstøvlene, gjøre klart kameraet og begi seg ned.

Jeg gikk rundt flokken for å komme på nedsiden av dem for å få en ren bakgrunn. Ikke vet jeg hvorfor, men verken oksen eller ei av kuene synes å like dette. Det var bare å ta beina fatt. Våget ikke å slippe dem nærmere før jeg løp.

Senere på dagen, etter mange timer ved dem kom jeg nærmere uten at det synes å irritere verken far sjøl eller noen av de andre i flokken. Bilde er nesten som et familie portrett å regne.

Dyrene gikk noe til og fra plassen de hadde valgt å ta siesta på. Her ei ku som var på vei opp igjen mot flokken. Alltid litt spennende hvilken vei de tok. Jeg ville ikke komme midt i mellom noen dyr på vei tilbake til flokken. En løpetur får holde.

Flokken hadde flere kalver av forskjellig alder. Uten å være noen kjenner på dette tror jeg dette er fjorårets kalver.

Gamle far tar seg en hvil midt på dagen. Han synes nå å ha blitt vant til meg etter seks timer. Tror ikke avstanden nå var mer enn 15 m.

Det er mange årsaker til at man tar en hvil, samle krefter til å sette utfordrere på plass er viktig. Ikke my knuffing, men det var tydelig hvem som hadde kommandoen. Hele tiden gikk han rundt og sjekket forholdene til alle kuene i flokken, klar for action, men den opplevelsen fikk jeg ikke med meg

Ved tre tiden var hvilen over og flokken gikk videre.

Glittertind og Nautgardstind

Vi kjørte fra Asker ved firetiden, i kø hele veien til vi passerte Fagernes, og kom frem til bommen på veien til Glitterheim ved nitiden på kvelden. Fant hver vår sykkel og syklet inn. Fikk en god middag og en øl før det bar i seng.


Turen på lørdag var planlagt å gå over tre 2000 m topper, over Glittertind, Glitterrundhøe og Ryggjehøe.

Legger ved profilen på løypa for dem som er interessert i det. Ble litt opp og ned begge dagene på stein, både store og små.


Friske og opplagte la vi ut på turen oppover lia mot første topp, Glittertind i strålende sol og vindstille. Vi fulgte T- merkinga oppover hele veien til toppen. En grei tur å gå.


Toppen i sikte, et fint syn i høstsola.


Lise på vei mot toppen. Naugardstind og alle nubbene i bakgrunnen. Søndagens tur.



Vel over toppen bar den nedover ura. Hoppe fra stein til stein. Det viste seg at dette skulle bli for mye for beina til Lise etter hvert. På vei ned fra Glitterrundhø innså vi at det bare var å komme seg ned mot Steinbuvatnet i håp om at det skulle bli lettere å gå de siste kilometerne. Vi kom tilbake til Glitterheim i tide før det mørknet. Pilsen smakte godt etter en lang dag i sola.



Søndagen startet de gamle på neste etappe. Lise var "sykemeldt", og vi plasserte den bagasjen vi ikke hadde behov for på ei sykkeltralle og gav Lise bilnøklene og beskjed om å møte oss ved vanninntaket noen kilometer nedenfor parkeringsplassen kl 1700. En kjedelig dag for henne.

På veien opp mot første topp, Naugardsoksle, møtte vi en liten flokk med reinsdyr. Synes vi kom dem på ganske nært hold. Ikke skjønner jeg hva som trakk dem så langt til fjells.



Utsikten tilbake mot Glittertind er upåklagelig. Trivelig utsyn når en tar en pust i bakken, det ble tross alt et par stk av dem etter hvert.

Vi fikk med oss noen topper den dagen og kom ned til parkeringsplassen litt senere enn avtalt, kl 1900. Med manglende dekning på mobilen er det ikke godt å gi beskjed om forsinkelsen. Slitne og med litt ømme bein satte vi oss i bilen med kurs tilbake. Vi var alle godt fornøyd med helgen!

Mår i Molde

Nå har også jeg vært hos Terje og fotografert mår.

Jeg kom frem til området på fredag ettermiddag og fikk med meg drøye to dager i skjulet sammen med tre forskjellige fotografer. Mårene var vel så vant med å bli fotografert at de ikke ble forstyrret av verken kamera eller lav snakking i fra bua. Det var jo trivelig å kunne prate litt i alle de timene det ikke var mår på plassen.



På grunn av ura er det sikkert mange ganger å komme seg frem på for disse dyrene. De dukket plutselig frem bak en stein og forsvant også like fort. Ble i grunnen like overrasket hver gang de plutselig dukket opp og ble like skuffet hver gang de forsvant. Skulle gjerne hatt et par bilder til.



Gamle mor lærte jeg etter hvert å kjenne igjen i søkeren på alle stykkene som var revet ut av høyre øreflik. Ungene klarte ikke jeg å skille fra hverandre, men det var mye liv på plassen den gangen vi fikk alle fire, mor og de tre ungene, på plassen samtidig. Ikke lett å bestemme seg hvor fokus da skal være.



Mesteparten av tiden var det ikke mår på plassen, så da var det å se på småfuglene eller ekornet som Terje også foret. Kombinasjonen av ekorn og mus sammen med mår er vel ikke den beste. Artig å følge med på spettmeis som er en liten hissigpropp sammenlignet med de andre meisene. Han skulle ha første retten til solsikkefrøene!



Siste dagen ble det etter hvert litt for mye regn og vind så når det ble for mye dråper og dogg på linsa var det bare å sette kursen hjemover, klokka begynte å nærme seg seks og jeg hadde 50 mil å kjøre.
Jeg hadde fått noen hundre bilder, så det vil bli noen timer med vurdering av bilder og minnes. Forran PCen ser jeg nå at å ta noen timer eller dager til i bua ikke hadde vært å forakte.



Takk for en trivelig og minnerik helg Terje!!!!!