tirsdag 25. august 2009

Macro i Børgefjell

Denne sommerens fisketur gikk inn i Orvassdalen på sydsiden av Børgefjell. Siden fisken ikke kan oppbevares så lenge som en uke uten å miste kvalitet ble de første dagene benyttet til å plukke multer og fotografere når matforsyningen var sikret


Ikke enkelt å ta innsektsbilder med 66 mm makro objektiv uten blits, men takket være lav natte temperatur var det ikke den normale farta på hverken fluer eller humler sammenlignet med en varm sommerdag.






Den Hvitbladete Tistelen var en yndet plass for innsektene. På tross av at de var senere i bevegelsen enn normalt var det en utfordring å ta bildene når de var i fokus.



Jeg forsøkte meg på mange lettinger og landinger, men ofte var resultatet at enten hadde humla lettet og ute av bildet eller så satt den på blomsten. Klarte etter mange forsøk å få et bilde hvor hensikten ble oppnådd. Måtte øke til 1600 ASA for å få en lukkertid på 3200 1/sek som frøs vingeslagene til Humla.




Myrhatten var vel ikke annet enn et hvilested før videre flukt, dersom frøene ikke mot formodning skulle inneholde noe spiselig.



Gullris er også en blomst som er ganske ofte frekventert av humler.

mandag 24. august 2009

Bre og Daler i Hurungane

Hurungane har en del av Jotunheimen jeg har hatt lyst til komme inn i lenge, så langt har det bare blitt med tanken. Da jeg fikk invitasjonen til bli med på en tur fraTurtagrø til DnT hytta i Stølsmaradalen var ikke betenkningstiden lang.




Vi slo opp lavoen ved enden av anleggsveien inn i Rinsbotn og var klar for turen fredag morgen.

Turen inn gikk til å begynne med i en godt oppgått sti, men da vi kom der stigningen begynte var veivalget ikke like enkelt. Vel oppe var det bare å ta på stegjern og binde seg inn i tauet for å gå opp breen til Ringskatet. Utsikten til toppene på hver side varierte, men det er nok å ta av for en som ikke har noen på lista i området. Hadde heller ikke tid til en liten avstikker denne gangen. Turen var lang nok.





Vel over Stølsmaradalsbreen holdt vi høyden for det meste på snø / bre. Lettere å gå til vi kom frem til toppen av Stølsmaradalsryggen. Der kunne vi se oss tilbake og nyte utsikten til det fulle over fjellene i bakgrunnen og breen.


Turen gikk da videre langs ryggen for så å gå ned langs et bekkefar. Ganske bratt ned på gress/mosedekket bakke. Det interessante var at på en høyde av 1120 m i følge GPSen fant vi flere eksemplarer av Flekkmarihånd. I følge literaturen vokser den ikke høyere enn 1000 m. (Hadde desverre ikke med noe macro objektiv eller blitz)

Vel fremme DnTs hytte på Stølsmaradalen nøt vi en enkel middag, real turmat, og en ankerdram. 12 timer på turen gjorde at flere kjente det i bena.

DnTs hytte er en koselig gammel seter i pene omgivelser. Forstår godt at den benyttes i mange reklamer.


Turen vider gikk ned til Avdalen hvor vi passerte Vettismorki, som er Norges høyeste foss.


Rett før stien begynte sitt "stup" ned til Adalen kan man ennå se minnene etter fluorforurensinga fra Årdal smeltevert.Jeg vet ikke hvor lenge det er siden røyken forsvant, men minnene kommer nok til å stå noen år til.
Nesten nede etter kaffe og vafler for å støtte det lokale turistlaget satte vi kursen mot Trons golf som skulle ta oss tilbake til Turtagrø.
En fin tur i et vær som var langt bedre enn meldt av Yr.no. Skulle vi ha planlagt turer basert på varselene i sommer, hadde det blitt mye sofasitting.


mandag 3. august 2009

Sommerfugler

Etter masse regn de siste ukene benyttet jeg meg av helgens oppholdsvær og solgløtt til å ta en liten tur opp i LeirungsdalenValdresflya med kamera. Når sola titter frem og temperaturen stiger et par grader øker insektlivet med en gang.


Det har ikke vært så mange arter som jeg har klart å observere i sommer. Dette er det første eksemplaret av en Ospesommerfugl som jeg har fått tatt et bilde av. Det var ikke helt enkel å komme på hold av eller å både en ren forgrunn og bakgrunn i løvverket på ei dvergbjørk.




Blåvinger har det vært mange av, men de er relativt rørlige. Ikke forstår jeg hvordan disse skapningene kan fly mot vind og lande der det måtte behage dem, for å i seg noe de setter pris på. Jeg fikk et par bilder i det denne hunnen løftet hodet fra matfatet.


Det var tydlig at disse karene ikke bare hadde sans for mat. mens jeg holdt på var det flere ganger en hann var innom blomsten. Etter et kort besøk fløy den videre. (Hannen er blå på oversiden av vingene mens hunnen er mer brun aktig.)


Jeg synes fargene her passet godt sammen. Røslyng er populær mat, men det er ennå tidlig i blomstringen. Kun planter som hadde utsptungene blomster.

Alle bildene er tatt med 200 mm Macro Nikkor med D300 hus for dem som er interessert i det.

søndag 2. august 2009

Uranostind

Søndagen skulle værmessig bli langt bedre enn lørdag. Turen gikk relativt raskt fra leiren, opp til Urdalsvannet og videre opp til brefallet hvor det var på med stegjernene.


Da vi hadde kommet opp på Uranosbreen så vi over til lørdagens rute. Det hadde jo vært ganske bratt ned brefallet på veien tilbake til leiren.

Turen opp gikk først over blåis opp til ca 1700 m, så var det snødekke resten av veien opp til bandet mellom Uranustinden og Slingsbytinden. Der ble det tid for en matbit før toppene skulle bestiges til fots.




Vel oppe på Uranostinden oppdaget jeg ei Issoleie kun et par meter fra varden. I følge literaturen skal den vokse så høyt som på Galdhøpiggen. Hadde håpet å få et bilde av blomsten i forgrunnen med fjellheimen åpent bak. Det ble med håpet. Tåka kom sigende og slapp ikke taket før vi var nede på breen igjen.



Det ble et kort stopp, eller var det Issoleia og snøspurven på toppen som tok min oppmerksomhet. I hvertfall ble denne toppen foreviget med ryggen til de andre på vei ned.




Turen ned gikk langt raskere enn opp. Det ble nesten lett jogg eller rask gange ned i snøen til vi kom ned til blåisen hvor det ble å ta på stegjernene igjen.

Vel nede igjen kunne vi se opp på toppen som lå å badet i sol, men ikke da vi var der.



Lars, DnT's turleder, nyter siste skvett av safta før siste etappe av turen tilbake til leiren. Samme vei tilbake som opp. Ikke alltid lett å følge stien, men det går greit å hoppe fra stein til stein enten det er sti eller ikke.

Turen tok ca 9 timer totalt.

Falketind

Sommerens første topptur ble en tur med Hamar DnT som gikk til Falketind på lørdag og til Uranostind på søndag. Årets tur skulle ikke akkurat bli en solskinnstur i følge Yr, men vi var jo ikke turister så en dårlig værmelding var ikke akkurat grunn til å melde pass.


Vi kom til teltplassen fredag kveld etter en relativt lang kjøretur langs annleggsveien fra Tyinholmen til grensa på naturvernområdet hvor det sto en bom. Da var det bare å bære telt og annet utstyr inn til leirplassen som lå ved enden av Koldedalsvannet på steinfyllinga etter kraftutbygginga.

Vi startet tidlig lørdag morgen, kl 0800, med tåka hengende langt ned i fjellsida.



Vi fulgte stien inn til Andrevannet. Måtte gå ovenfor et par store snø-fonner som ennå ikke hadde smeltet. Turen gikk greit inn til bekken som vi måtte krysse før vi gikk opp mot brefallet. Det var ikke store utsikten på turen innover, men det var ett og annet glimt av naturen i tåka.



Bekken hadde fortsatt god vannføring så det vat ikke enkelt å komme over uten å bli våt på bena dersom man ikke hadde godt fottøy med gamasjer. Steinene var også ganske glatte så det var godt med litt støtte når hoppet over bekken skulle bli tatt.

Oppstigninga var ganske bratt til brefallet og vider opp nedre del av brefallet.




Vel oppe på toppen alle sammen. Ikke mye å se den dagen, men jeg har blitt lovet bilder som viser hva vi skulle ha sett.

Turen videre gikk ned over en 2000 meter som ikke er navngitt og siden man var der oppe så måtte jeg og et par andre ivrige samlere gå oppom Stølsnostind før vi gikk ned over brefallet på nordsiden av ryggen. Da var det ikke bare dårlig sikt på grunn av tåke, men det sluddet ganske jevnt. Ikke akkurat vær for å ta bilder i.

Turen tok totalt litt over tolv timer. Da smakte det godt med en øl når vi var tilbake ved teltene.