Kongeørn i Fagerlia.

Dette blir tredje gang Duy og jeg prøver oss på kongeørn i vinter. Først var det i Molde i november hos Terje, hvor vi ble sittende ei hel helg og hadde havørn nede et kvarter på søndag. Kongeørn og hønsehauk så vi ikke den helga. Så ble det Tokke hvor vi hadde kongeørn nede på lørdag, mens søndag var "svart". Så nå sto det nye skjulet til Svein for tur. Hva ville helgen gi oss av bilder og muligheter. Han har et hekkende par som holder til i området og en ungfugl. Den tror Svein er resultatet av siste sommers hekking.


Vi kom opp til Værnes, ble plukket opp av Svein og så bar det oppover dalen med kun et stopp på Coop for å proviantere. 20 min med bil og så oppover  gjennom skogen med snøskuter. Vel fremme var det bare å få seg  litt mat, gjøre fotosekken klar og hoppe i køya for å være på plass i bua kl 0630 lørdag morgen.

Ørna hadde for vane og komme for ei fotoøkt om morgenen og ei på ettermiddagen. Denne dagen gikk ikke ting som "avtalt", den dukket ikke opp før ved lunchtider i hardt dagslys.

Som åte var det lagt ut et ferskt rådyr og en rødrev. Det var bare rødreven den gadd å bry seg om, rådyret ble bare liggende urørt.

Da reven hadde ligget ute på fredag og var halvspist, bandt vi den fast til ei rot som stakk opp av snøen slik at ørna ikke skulle dra med seg maten utenfor "skuddhold". Den lille taustumpen holdt i hvertfall gjenom dagen på tross av at ørna dro og slet i skrotten flere ganger.

Etter en time nede på åtet var den første økta over. Vi ventet forgjeves på at neste økt og kveldsmaten skulle nytes. Ungørna og maken så vi knapt i området, men skrikene hørte vi godt hele dagen. Så ved halv seks tiden var det bare å pakke sammen sakene og spasere over til den gamle jaktkoia som ligger et par hundre meter fra skjulet.

 

Duy liker å fyre på peisen. Noen vedkubber og det blir godt og varmt i ei så lita koie. Ønsket man seg mer romantisk stemning, vare det bare og titte ut, månen var nesten full.
Det var bare å lage litt mat og så gå til sengs slik at en var klar for søndagens hendelser.

 

Vi var klare ved halv sju tiden denne morgenen også, men nå var det slutt på klarværet. Tett skydekke og etter hvert tendenser til lett snødryss.

Denne dagen hadde vi fått en nyskutt rev og en århane som åte. Vi festet århanen til en tørr furukvist og la reven på et passende sted med hvit og urørt snøflate. Da dette var gjort, var det bare å komme seg inn i skjulet og vente på fotolyset.
Søndag kom ørna tidlig, før det ble lyst, og satt i underkant av en time. Fortsatt var det reven som var attraktiv, verken rådyr eller århane ble rørt.

Det var ikke lenge snøflata var "ren". Ørna nappet av pelsen på låret og siden det ikke var noe vind ble pelsdottene liggende på snøen. Etter å ha fått i seg en passe porsjon, forsvant den og ble borte til etter vi måtte begynne å skru ISOen oppover. Den kom tilbake ved femtiden.

Nå var den ikke fornøyd med å spise maten slik den ble servert, den måtte flyttes og snus litt. Om ikke annet så ble det i hvertfall noe variasjon av åtebilder.

Denne gangen fikk vi heller ikke flukt eller kampbilder. Hvor mange ganger skal jeg gidde å forsøke? Ørnebilder er jo blitt litt "harry" så hvorfor bruke så mye tid og penger på dette? Gir jeg opp før jeg  er "ferdig" med motivet eller står jeg løpet ut? Skulle gjerne hatt bilder av ørna i flukt og slåsskamp. Forblir det noe jeg kun har på ønskelista? Nå er i praksis denne vinteren snart over,og så får jeg bruke resten av året til å lure på hva jeg skal gjøre neste år.