Sri Lanka, Yala National Park første dag.

Endelig fremme ved Yala National Park som er en stor park på sydspissen av Sri Lanka og som skal ha verdens høyeste tetthet av leopard. Å få festet ett av de store kattedyrene til brikka skulle bli høydepunktet på turen. Forventningen var stor da jeg sto opp i halv femtiden. Alt gikk greit, og vi var på plass for å kjøre inn i parken ved sekstiden, da det begynner å gry av dag. Tolv timer å gjøre det på før det atter ble mørkt.

Yala er en ganske stor park som det tar over en time å komme med safarijeepen fra den ene enden til den andre. Foruten store avstander var veinettet heller ikke det beste. Mye vaskebrett og store hull i veien. Det kom godt med å ha en firehjulsdrevet Land Rover.

Det første dytet vi møtte innenfor parken som jeg tok bilde av, var en "Ruddy Mongoose" som gikk i grøftekanten og i buskene langs veien. Vi så den hver dag på eller ved siden av veien. (Vet ikke hva den heter på norsk.)

Disse bengalbieterne så vi også ofte langs veien. Av og til satt de til og med i riktig høyde og slik at bakgrunnen ikke ble skarp. Etterat det var blitt mange nok bilder av arten i forskjellige miljøer, stoppet jeg ikke bilen lenger. Bare å kjøre videre til neste art og situasjon.

De lokale er opptatt av elefanter, fikk jeg vite av guidene, og når noen av denne arten ble oppdaget, gikk derfor alarmen blant sjåførene i safarijeepene. Jeg ble fortalt at hannelefanter vandrer rundt alene mens hunnene danner flokker med unger. Det første møtet ble to hannelefanter som holdt sammen, og senere på dagen kom vi over en gruppe med unger som syntes det var herlig å ligge i vannet. Sikkert god avkjøling i 30 graders varme og sol fra klar himmel.

 

Er det dette man kaller snorkling?

 

Etter hvert kom mer av dyret frem fra det gjørmete vannet. Det var tydlig at ungelefantene likte dette. Han kom ikke opp før resten av flokken var på vei videre. Artig å se på.

Påfugler var det også mange av, men ingen som ville spre ut fjærene og sjarmere hønene. Første dagen måtte jeg nøye meg med et portrett av den fine hannen.

Morgenøkta gikk mot slutten og det var bare å komme seg ut av parken for å spise lunch. Ingen hadde sett noen leopard så langt. For meg var det så mye nytt at jeg mistet ikke motet av den grunn. Det er tydligvis det samme som gjelder her som hjemme; dyrene setter agendaen, det er bare å tilpassse seg.


Tilbake igjen til ettermiddagsøkta litt etter to og så kjøre rundt til fotolyset ble borte ved seks tiden. Første nye art ble en mountain hawk-eagle. Har ikke funnet noe norsk navn på den i lista til ornitologisk forrening. 

Disse spotted deers så vi ganske ofte på de åpene gressslettene og mellom busker og kratt. Ikke visste jeg at det var brunsttid midtvinters, men kanskje den biologiske klokka er stilt forskjellig under ekvator enn nærmere polene. Her er det nok heller tørke / regntid som bestemmer det mest gunstige tidspunkt å få de små til verden på. Dette var sikkert god mat for leoparder.

 

For tredje gang denne dagen kom vi over en elefant, denne gang en ensom hann med store støttenner. Dette er store og imponerende dyr. Jeg skjønner at de lokale ser opp til og er begeistret for disse dyrene.

 

Nok en dag var over uten at jeg hadde sett noen leopard. Trøsten var at det hadde heller ingen andre i parken gjort den dagen. Det var bare å komme seg hjem på hotellet, få seg en matbit, en øl og så være klar neste morgen ved fem tiden.

Det ble nesten kappkjøring mellom bilene på veien ut. Ikke forstår jeg hvorfor, men slik ble det.