Sri Lanka, Shinharaja Rainforest.

Siste dag med fotografering var i Shinharaja Rainforest, som står på UNESCO sin liste over verneverdige områder. Her skulle det være fokus på de små ting, macrofotografering.

Som vanlig var det ut før det ble lyst, og vi kom derfor ned til rangerstasjonen som første kunde. Hensikten til guiden min var at han ønsket en spesiel ranger, og for å være sikker på å få han måtte vi være først ute.

Jeg hadde min erfaring fra jungelen i Vietnam friskt i minne både med hensyn til manglende motiver og blodigler. Derfor tok jeg denne gangen med meg kun makrolinsa, og 70 - 200 mm. Denne rangeren hadde et helt annet blikk for små kryp og detaljer enn det jeg hadde erfart før. Denne lille frosken måtte han nesten stikke fingeren bort på før jeg klarte å skille den fra bladene den satt på.

Han oppdaget også noen andre småkryp for han visste så godt hvor de satt. Jeg syntes at det ikke alltid var like enkelt å få disse små krypene i riktig vinkel. Resultatet var at jeg måtte ut av stien, ned på kne eller ligge flat på magen, for at billedvinkelen og bakgrunn skulle bli ok. Det hadde sin pris, blodiglene elsket meg. Jeg vet ikke hvor mange jeg, eller rettere sagt guiden plukket av meg, men det var langt fler enn de selv fikk på sine bare ben. Det var ikke mye å bry seg om for de ble effektivt fjernet med sterkt såpevann; alternativt med urtevann. Hensikten var at de skulle slippe taket selv slik at ikke deler av kjeften skulle sitte igjen og gi infeksjon. Bena ble etter hvert ganske blodige under buksa.

Mange sopparter var spesielle, uten at jeg skal kunne utdype det noe særlig.

Det litt artige var at denne jungelhanen hadde vi hatt store problemer med å få noe godt bilde av i Yala. Hanene løp ganske fort foran bilen, og når vi stoppet opp, løp den raskt inn mellom busker og kratt. Nå kom dette eksemplaret ut av skogen og poserte villig vekk. Denne gang var det bare å legge seg flatt og knipse ivei. Dette bildet ble tatt med 120 mm brenvidde.

Denne karen kom villig ned til oss da jeg ofret matpakka mi. Loff gjorde underverker og flere individer kom raskt ned på rasteplassen.  Begge disse artene er unike for Sri Lanka.

Vi fikk tatt noen flere bilder før regnværet kom brått på oss. Det var ikke regn etter norske forhold, det må heller karakteriseres som å stå under en dusj. Ikke en tørr flekk på kroppen. Godt at fotosekken holdt rimelig tett. En brå og tidlig avslutning på dagens fotografering.

Mellom skurene tok jeg et par bilder av noen blomster. Dagen ble med andre ord ganske avkortet.
Jeg vet at regnskogen har mange muligheter som jeg ikke fikk se, men jeg var i grunnen fornøyd nå.

 

Tilbake på lodgen var det bare en ting å gjøre, gå i dusjen og få av seg de siste iglene. Noen hadde kommet ganske høyt opp, så derfor hadde de ikke blitt oppdaget før. God og mett ser det ut til at den er blitt. Rart å tenke på, men før den begynner å suge, er den ikke større enn ei knappenål.  Jeg har ikke tall på hvor mange bitt jeg hadde på kroppen, men det tok lang tid før det sluttet å blø og det klødde fælt. Neste gang bruker jeg kanskje iglesokker igjen?














Da var det bare å sette seg ned og beskue regnværet og  nyte en varm kopp te / øl mens blødningen stoppet. Neste dag var det en lang biltur, vente på flyet til etter midnatt og så en lang reise hjem med mange bilder på brikkene.