fredag 24. september 2010

Moskus på Hjerkinn.

Etter reinsdyrslakting gikk turen mot Hjerkinn for å ta bilder av moskus, forhåpentligvis i brunst. På veien opp stoppet vi på Dombås for å proviantere, stakk innom hytta vi hadde leid for å legge fra oss noe utstyr, og så var vi klare for første økt inne i skytefeltet. Det åpnet for sivil ferdsel kl 1600. Siste salve hadde ikke gått, så vi ble ventende ved bommen i over en time. Da vi enderlig kom oss opp til neste bom, den ved Snøheim, begynte vi å speide etter moskus . Det ville ikke være fotolys lenge, så det var bare å bruke tiden best mulig.

Heldigvis fant vi et par okser ikke langt fra veien på den andre siden av bekken. Litt vassing måtte til for å komme over. Det var tydelig at hormonene bruste i blodet til de to oksene, men de var ikke tøffe nok til å ta opp kampen med noen av de gamle.  God underholdning så lenge det varte i kveldslyset.


Så var det bare å komme seg tilbake til hytta, lage mat, hente Duy og deretter i seng for å få noen timers søvn før lørdagens økt.

Også denne dagen kjørte vi inn til Snøheim for å se etter dyr. Vi lot de to oksene fra fredagen være i fred, men gikk heller mot ei større gruppe som vi så lenger inn i fjellet på andre siden av Svånålegeret. Heldigvis var det enkle broer som gjorde det enkelt å krysse elva.


Disse dyrene lå stort sett rolig på tross av mange fotografer hang rundt.  Bare å roe det ned i påvente at noe skulle skje.




Etter noen timer med venting og få muligheter for nye motiver, bestemte vi oss for å forsøke lykken andre steder. Nest flokk så vi høyt oppe, på toppen av Tjørnhøkollen, så da var det bare å legge i vei. Vel oppe kom vi fort på "skuddhold" av flokken og fikk noen nye motiver.


Det var tydelig å se at sjefen gikk rundt og sjekket status hos kuene, luktet først og prøvde seg hvis det var OK ellers gikk han videre til neste. Han syntes ikke å bli lei av denne runddansen, det vil vel være vært strevet en dag. Vi fikk ikke oppleve det, men bare ett forsøk, tror jeg. Vinkelen på bildet ble i hvertfall ikke den beste.




Litt artig å se dette ansiktsuttrykket. Har ikke sett noe lignende på noen av turene jeg har vært på tidligere. Må vel ha noe med brunsten å gjøre.




Etter noen timer kom vi på relativt nært hold til å ta noen portretter av dyrene.




Timene gikk fort og det ble tid for å bevege seg tilbake til bilen før mørket kom. Søndag ble det kun en kort økt før vi kjørte hjem. Landskapsfoto sto da på agendaen.

1 kommentar:

  1. Hei Tommy.

    Takk for tilbakemelding!!
    Ja, det er en opplevelse verd å ta med seg om høsten. Kan anbefales.
    Kåre

    SvarSlett